Lirype

 Foto: Torgeir Nygård / NINA.

Lirype


NINA har en lang historie for forskning på lirype, og skaffer kunnskap som bidrar til en bærekraftig forvaltning av arten.

Lirype er et populært innslag i vår fjellnatur – både for de som jakter på den og de som kun ønsker å oppleve arten i sitt naturlige miljø. Lirypebestandene påvirkes av et komplekst samspill av faktorer, inkludert klimaendringer, jakt, arealbruksendringer og utbygging av infrastruktur i fjellheimen.

Betydelig færre liryper

I 2015 ble lirypa listet som «Nært truet» i norsk rødliste for arter, som følge av en betydelig bestandsnedgang de siste ti årene. I den reviderte rødlista for arter, publisert i 2021, ble imidlertid arten listet som «Livskraftig». Årsaken til dette var at den negative bestandsutviklingen var stoppet eller reversert i den siste tiårsperioden. Når vi studerer utviklingen over et lengre tidsrom, er det generell enighet om at lirypebestanden har gått betydelig tilbake.

Kunnskap for bærekraftig forvaltning

NINA har lang historie for forsking på lirype, og har opp gjennom årene hatt mange prosjekter som har bidratt til økt kunnskap om artens biologi og bestandssituasjon. En viktig motivasjon for denne forskningen har vært å skaffe kunnskap som kan bidra til en bærekraftig forvaltning av arten. Siden slutten av 1990-tallet har NINA også deltatt i flere store forskningsprosjekter som har studert blant annet effekter av jakt og klimaendringer på lirypebestandene. I tillegg har NINA gjennomført flere studier av rypejegere, deres jaktvaner og syn på ulike måter å regulere jakta.

Hønsefuglportalen

NINA bidrar til kunnskap om lirypas bestandssituasjon gjennom prosjektet «Hønsefuglportalen». Dette prosjektet fungerer som en nasjonal koordinering av den frivillige takseringen av lirype som finner sted i august hvert år. Totalt blir det taksert langs mer enn 8000 km takseringslinjer, og det gjøres 7-8000 observasjoner av lirype hvert år. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med rettighetshavere som forvalter lirype på sine eiendommer, og Høgskolen i Innlandet er sentral FoU-partner. Prosjektet har bidratt med data til flere titalls forskningsartikler siden oppstarten i 2013.

Lirype i et klima i endring

NINA leder også et forskningsprosjekt som har til hensikt å øke vår kunnskap om lirypas økologi sett i lys av de pågående klimaendringene. Dette prosjektet baserer seg på feltdata samlet inn i Lierne kommune i Trøndelag. Her benytter vi flere tilnærminger, inkludert radiomerking av et utvalg liryper, registrering av hekkesuksess ved bruk av viltkamera, og vi analyserer DNA fra ekskrementer for å studere rypenes diett og andre økologiske forhold. Prosjektet ble initiert i 2015, og gjennomføres i tett samarbeid med Nord universitet. 

Under publikasjoner på denne sida har vi lagt ut lenker til rapporter og artikler som vi tror er spesielt interessante for forvaltning av lirype.

Kontakt

Publikasjoner

Ytrehus, B., Rocchi, M., Brandsegg, H., Turnbull, D., Miller, A., Pedersen, H.C., Kalas, J.A. & Nilsen, E.B. 2021. Louping-Ill Virus Serosurvey of Willow Ptarmigan (Lagopus Lagopus Lagopus) in Norway. J Wildl Dis, 57, 282-291.

Andersen, Oddgeir. 2020.Småviltjegere bosatt i Finnmark. En studie av jaktutøvelse og holdninger til småviltforvaltning. NINA Rapport 1888. Norsk institutt for naturforskning

Bowler, D.E., Kvasnes, M.A.J., Pedersen, H.C., Sandercock, B.K. & Nilsen, E.B. 2020. Impacts of predator-mediated interactions along a climatic gradient on the population dynamics of an alpine bird.Proc Biol Sci, 287, 20202653.

Israelsen, M.F., Eriksen, L.F., Moa, P.F., Hagen, B.R. & Nilsen, E.B. 2020. Survival and cause-specific mortality of harvested willow ptarmigan (Lagopus lagopus) in central Norway.Ecol Evol, 10, 11144-11154.

Nilsen, E.B.& Rød-Eriksen, L. 2020. Trender i størrelsen på den norske lirypebestanden i perioden 20019-2020: Analyser basert på data fra Hønsefuglportalen. NINA Rapport 1869 

Kvasnes, M., Pedersen, H.C., Kjønsberg, M., Rød-Eriksen, l., Eriksen, L.F., Bowler, D., Andersen, O., Berge, S.E., Hagen, B.R., Moa, P.F. & Nilsen, E.B. 2019. Hønsefuglportalen. Oppsummering av drift og utvikling i perioden 2013-2018. NINA Rapport 1664. 

Eriksen, L.F., Moa, P.F. & Nilsen, E.B. 2018. Quantifying risk of overharvest when implementation is uncertain. Journal of Applied Ecology, 55, 482-493.

Kvasnes, M.A.J., Pedersen, H.C. & Nilsen, E.B. (2018) Quantifying suitable late summer brood habitats for willow ptarmigan in Norway. BMC Ecol, 18, 41.

Kvasnes, M. & Nilsen, E.B. 2017. Habitategnethetsmodell for lirype – Basert på linjetakseringsdata fra Statskogs eiendommer. Revidert utgave. NINA Kortrapport 55. 

Moa, P.F., Eriksen, L.F. & Nilsen, E.B. 2017. Harvest Regulations and Implementation Uncertainty in Small Game Harvest Management. Frontiers in Ecology and Evolution, 5.

Andersen, O., Kaltenborn, B. P., Vittersø, J. & Willebrand, T. 2014. Preferred harvest principles and - regulations amongst willow ptarmigan hunters in Norway. Wildlife Biology 20 (5): 285-290.

Brøseth, H., Nilsen, E.B. & Pedersen, H.C. 2012. Temporal quota corrections based on timing of harvest in a small game species. European Journal of Wildlife Research, 58, 797-802.

Sandercock, B.K., Nilsen, E.B., Broseth, H. & Pedersen, H.C. 2011. Is hunting mortality additive or compensatory to natural mortality? Effects of experimental harvest on the survival and cause-specific mortality of willow ptarmigan. Journal of Animal Ecology, 80, 244-258.

Andersen, O., Kaltenborn, B. P., Pedersen, H. C., Storaas, T., Faye-Schjøll, E. & Solvang, H. 2009. Spørreundersøkelse blant rypejegere etter jaktsesongen 2006/07. Datagrunnlag og noen sentrale funn - NINA Rapport 379. 

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: