Oter

Oter er svært godt tilpasset et liv i og ved vann. I Norge finner vi oter hovedsakelig i kyststrøk, men den lever også ved vann og vassdrag i innlandet, og kan unntaksvis treffes høyt til fjells. Foto: Per Jordhøy

Registrer oterfunn og oterobservasjoner

Oterfallviltprosjektet skal gi en bedre oversikt over den norske oterbestanden. Du kan bidra ved å registrere oterobservasjoner eller levere inn døde otere.

Samler inn døde otere

Helt siden 1970-årene har døde otere blitt samlet inn til ulike viltforskningsformål. Oterfallviltprosjektet startet i 2001, og er en videreføring av tidligere prosjekter. Det meste av materialet kommer fra autoriserte preparanter. I tillegg får vi også inn en del otre fra Statens naturoppsyn (SNO), kommuner og privatpersoner. Samt fiskeoppdrettsanlegg eller andre som har fått fellingstillatelse fra Fylkesmannen.

Registreringsplikt

Oter er en registreringspliktig art, og derfor i utgangspunktet Viltfondets eiendom (se Forskrift om ivaretakelse av dødt vilt). Miljødirektoratet har, frasagt seg eiendomsretten til oterskrotter som NINA mottar.

Hos NINA blir dyret obdusert, og det tas en rekke vevsprøver som lagres i både i NINA og i Miljøprøvebanken.  Informasjon som dyrets alder, funnsted, dødsårsak etc. legges inn i en egen dataserie ((1970-) 1987-dd) som er egnet for en rekke kvantitative analyser. Ved hjelp av slike tidsserier kan vi for eksempel overvåke eventuelle bestandsendringer. Slike analyser er avhengige av at disse tidsseriene fortsettes, at observasjoner av oter i Norge blir rapportert og at døde otere fortsatt sendes inn til NINA. 

Registreringsplikt og oppfølging for kommuner og fylker: 

Kommuner og fylker skal registrere oterfallvilt i Hjorteviltregisteret. Deretter kan skrotter, skinn- og skjelettdeler sendes nedfryst og pakket inn i avispapir og plastpose til NINA. 

Merk hvert dyr med informasjon om funndato, nøyaktig funnsted, dødsårsak, og registreringsnummeret i hjorteviltregisteret.   

Registreringsplikt og oppfølging for SNO: 

Oterfallvilt skal registreres i Artsobservasjoner.no. Deretter kan skrotter, skinn- og skjelettdeler sendes nedfryst og pakket inn i avispapir og plastpose til NINA. 

Merk hvert dyr med informasjon om funndato, nøyaktig funnsted, dødsårsak, og registreringsnummeret i artsobservasjoner.no.  

Registreringsplikt og oppfølging ved skadefelling: 

Fylkesmannen behandler søknader om skadefelling. Følg prosedyrene som står beskrevet i fellingstillatelsen. Oppdrettsanlegg og andre har plikt til å rapportere tilbake til Fylkesmannen og sende død oter til Fylkesmannen. Fylkesmannen videresender dyrene til NINA. 

Hvert dyr må merkes med informasjon om fellingsdato og fellingssted. 

Registreringsplikt for privatpersoner: 

Registrer død oter i artsobservasjoner.no. Hvis du anledning til å sende oteren til NINA, så pakk inn skrotten i plast og legg den i fryseren. 

Ta kontakt med Jiska van Dijk for nærmere avtale. 

På grunn av begrenset budsjett har vi dessverre ikke anledning til å ta imot alle døde otere fra privatpersoner, og vi kan ikke refundere fraktkostnader uten avtale på forhand. 

Merk dyret med informasjon om funndato, nøyaktig funnsted, dødsårsak, og registreringsnummeret i artsobservasjoner.no.  

Om du ønsker å få oteren stoppet ut, eller ta vare på pelsen, ta kontakt med en offisiell preparant. Preparanten har registreringsplikt, registrerer funnet og sender oterrestene til NINA. 

Kontakt

Publikasjoner

Nyheter fra NINA

Sett oter?

Registrer oterobservasjoner

Hvis du ser levende oter kan du bidra til forskningen ved å  registrere observasjonen i Artsobservasjoner. Alle oterobservasjoner som registreres her inngår også i Naturindeks for Norge, hvor oter er en indikatorart. 

Oterspor. Ill. Sigrid Østrem Skoglund /NINA Oterspor. Ill. Sigrid Østrem Skoglund /NINA

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: