Naturmangfold  ⁄  Rovvilt  ⁄  Arealbruk og spredning  ⁄  Arealbruk hos gaupe

Arealbruk hos gaupe

Arealbruk hos gaupe 

Kunnskap om størrelsene på gaupas leveområder hjelper oss til å bestemme den riktige skala for forvaltning av individer og bestander. Noe av det mest oppsiktsvekkende fra studiene av radiomerkede gauper gjelder størrelsen på leveområdene de bruker.

Av John Odden og Jenny Mattisson

Foto: viltkamera.nina.no

Merking av gauper med GPS halsband har gitt oss mulighet til å kartlegge gaupas bevegelsesmønster i detalj, og bidrar med viktig informasjon om gaupas arealbruk og spredning. 

Vi ser at voksne gauper stort sett ferdes alene, bortsett fra i parringstiden i mars. Etter parringstiden viser hann- og hunngaupa igjen generelt liten interesse for hverandre, men det er flere eksempler på at hanngauper kan besøke hunngaupa også utenom parringstiden. 

Voksne gauper hevder revir, med lite overlapp mellom områdene til individer av samme kjønn. De forsøker å ha revirene sine for seg selv, men kanten av reviret deles gjerne med andre. En hanngaupe prøver gjerne å ha et revir som overlapper med revirene til flere hunngauper. 

Gaupa trenger mye plass 

Størrelsen på revirene varierer voldsomt med hvor du er i Skandinavia. I alle områder bruker hanngaupene større revir enn hunngaupene. Vi ser også at i de "rådyr-rike" delene i sørlige deler av Skandinavia kan hunngauper bruke revir på 2-300 kvadratkilometer. Gaupene helt i nord, i Finnmark og Troms, kan benytte revir på mer enn 4000 kvadratkilometer, noe som tilsvarer areal større enn tidligere Østfold fylke (Figur 1).

Figur 1. Gjennomsnittlig størrelse på leveområdene til hanngauper og hunngauper i ulike deler av Skandinavia

Skaper utfordringer for forvaltningen

De store leveområdene skaper utfordringer for de som forvalter gaupe. De ulike rovviltregionene i Norge er i dag delt inn forvaltningssoner. Dette er områdene som er avsatt for å nå bestandsmålene til rovdyrene i regionen, og områder der beitedyra prioriteres. Målsettingen med denne inndelingen er å redusere tap av beitedyr til rovdyr ved å holde dem adskilt. 

Forskningen vår har vist at gaupene særlig nord i landet gjerne vandrer mellom disse forvaltningssoner for rovdyr og beitedyr. Faktisk er det slik at samtlige gauper med GPS-sendere i Troms og Finnmark hadde leveområder som strakk seg på tvers av forvaltningssonene. De vandret altså fra rovdyrprioriterte områder den ene dag til beiteprioriterte områder neste dag, og tilbake igjen. Forskningen viser at dagens forvaltningssoner er for små til å holde beitedyr og rovdyr adskilt i tid og rom, og sonene fungerer derfor ikke tapsreduserende


Figur 2. Utvalg av årlige leveområder (lilla polygon) til voksne gauper fulgt med GPS-sendere i Troms og Finnmark fra 2007-2013 i forhold til forvaltningsområdene (grå skygge).

Les mer:

Odden, J., Mattisson, J., Langeland, K., Stien, A. Linnell, J.D.C. & Tveraa, T. 2018. Rovdyr og rein i Midt-Norge. Sluttrapport. - NINA Rapport 1380.

Mattisson, J., Odden, J., Strømseth, T.H., Rauset, G. R., Flagstad, Ø. & Linnell, J.D.C. 2015. Gaupe og jerv i reinbeiteland. Sluttrapport for Scandlynx Troms og Finnmark 2007-2014. - NINA Rapport 1200.

Linnell, JDC, Mattisson, J, Odden, J. Extreme home range sizes among Eurasian lynx at the northern edge of their biogeographic range. Ecol Evol. 2021; 11: 5001– 5009.

Herfindal, I., Linnell, J.D.C, Odden, J., Nilsen, E.B. & Andersen, R. 2005. Prey density, environmental productivity and home-range size in the Eurasian lynx (Lynx lynx). Journal of Zoology 265: 63-71.

Linnell, J.D.C., Andrén, H., Odden, J., Liberg, O. & Andersen, R. 2001. Home range size and choice of management strategy for lynx in Scandinavia. Environmental Management 27:869-879.

Aronsson M, Low M, López-Bao JV, et al. Intensity of space use reveals conditional sex-specific effects of prey and conspecific density on home range size. Ecol Evol. 2016;6(9):2957-2967.

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på:

2024 Norsk institutt for naturforskning