Jervens arealbruk

Jervens arealbruk

Til tross for at jerven er det minste av våre fire store rovdyr og har relativt korte bein, så beveger den seg raskt over store områder. På vinteren fungerer de store føttene som truger og det er mulig å se de karakteristiske sporene i snøen når jerven ferdes på tvers av vidda i rolig galopp. 

 Av Jenny Mattisson og John Odden

Jerv. Foto: Roy Andersen/NINA  

Jervene i Norge lever i store revir. Størrelsen på revirene varierer mellom individer, men hannjervenes revir strekker seg i gjennomsnitt over 1100 kvadratkilometer. Jervetispene har noe mindre områder på cirka 500 kvadratkilometer i gjennomsnitt. Selv i yngleperioden på vårvinteren kan jervtispene bruke store deler av reviret sitt. Et eksempel på dette er en GPS-merket tispe som flere ganger vandret tre mil mellom ungene sine i et hi i Norge og et elgkadaver i Sverige. Jerver som ennå ikke har etablert sitt eget revir kan bevege seg over betydelig større områder og gå langt fra der den er født.  

Vandrer rundt to mil om dagen

Etter å ha fulgt GPS-merkede jerveindivider vet vi at de kan gå opptil sju mil på ett døgn. Dette er imidlertid unntaksvis, de forflytter seg som regel rundt to mil per dag. Innimellom kan jervene ha late dager der de ikke beveger seg mange meter. En sommer fant NINA-forskerne et dagleie under noen einer, der jerven hadde ligget stille i 21 timer i strekk.  

Jervene kan bevege seg raskt. Med en time mellom GPS-posisjonene er høyeste hastighet vi har registrert på jerv nærmere 16 kilometer i timen. De er generelt mer aktive fra solnedgang til soloppgang enn midt på dagen. 

Patruljerer reviret

Jerven vokter sine revirgrenser nøye mot de nærmeste naboene, og i løpet av noen få uker har de patruljert hele reviret. Dette er et slitsomt arbeid og det ser ut til at jervens leveområde blir mindre jo flere jerver det er i ett område. Dør en voksen jerv, så fylles det ledige reviret raskt igjen ved at naboer utvider eller flytter sine revir, eller ved at unge jerver etablerer seg i det ledige området.  

Bryr seg lite om grenser

NINA har fulgt 36 jerver med GPS-halsbånd i Finnmark, Troms og Nord-Trøndelag, og faktisk var det slik at nesten halvparten beveget seg over grensen til Sverige. En tredjedel av disse var også innom Finland ved minst ett tilfelle. De enkelte jervene benyttet fra en til 11 kommuner (i gjennomsnitt tre kommuner) og en fjerdedel av jervene krysset fylkesgrenser. 

Ingen av jervene i Nord-Norge holdt seg innenfor områdene rovviltnemndene har avsatt som det prioriterte området for jerv. I Nord-Trøndelag har Rovviltnemnda satt av et relativt stort område prioritert for jerv mellom E6 og svenskegrensen. Her oppholdt alle jervene seg inne i sonen,  så lenge de var i Norge. Men mer enn halvparten av disse jervene hadde enten revir som lå delvis inne på svensk side eller så utvandret de mot Sverige. Det er imidlertid ikke normalen, det skjer betydelig oftere at jerven vandrer motsatt vei, fra Sverige og inn i Norge.

Les mer:

Odden, J., Mattisson, J., Langeland, K., Stien, A. Linnell, J.D.C. & Tveraa, T. 2018. Rovdyr og rein i Midt-Norge. Sluttrapport. - NINA Rapport 1380. 

Mattisson, J., Odden, J., Strømseth, T.H., Rauset, G. R., Flagstad, Ø. & Linnell, J.D.C. 2015. Gaupe og jerv i reinbeiteland. Sluttrapport for Scandlynx Troms og Finnmark 2007-2014. - NINA Rapport 1200.


Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: