Foto: Roy Andersen

Feltmannskapene utstyrte gauper og jerver med GPS-halsbånd og fant ikke mindre enn 1400 kadaver ved feltkontroll av GPS-punkter. Ikke uventet var reinsdyr den viktigste matkilden for begge artene. Gauper som ikke hadde tilgang til reinsdyr gjennom vinteren byttet til en diett bestående av mindre byttedyr som hare, forskjellige fuglearter, rødrev, katter, og åtsler. Dietten hadde også noe mere eksotiske innslag. Hunngaupa F199 nord for Alta stjal ved flere anledninger laks fra oter, og spiste ved en annen anledning på en strandet nise i over en uke. 

Vanskelig å beregne tap

Den mest åpenbare kontroversen mellom rovdyr og rein gjelder hvor mange reinsdyr som faktisk blir drept av rovdyrene. Hvor mange dyr det utbetales erstatning for er avhengig av skjønnsmessige vurderinger hos viltforvaltere på regionalt nivå, men det store problemet er at kun en brøkdel (cirka fem prosent) av reinsdyrene det søkes erstatning for blir funnet tidsnok til at man kan fastslå dødsårsaken. Et av målene våre i studiet var derfor å tallfeste hvor ofte gauper og jerver dreper rein. Dette kan igjen benyttes til å evaluere dagens erstatningsutbetalinger ved å multiplisere individuelle drapsrater med antall gauper og jerv i de ulike områdene. 

Vi fant at i årstidene med rein tilgjengelig drepte gaupene mellom fire og ti reinsdyr i måneden. Hanngaupene sløste litt mer med maten, og drepte litt oftere enn hunngauper. Om sommeren så vi at gaupene drepte rein oftere jo mer rein de hadde tilgjengelig. En overvekt av reinsdyrene som blir drept er kalver, men også voksne rein blir tatt. Jervene lever også av åtsler, og drepte færre reiner enn gaupene.  Drapsratene varierte mellom en og fem reinsdyr i måneden. Jervens drapsrater på reinsdyr ble også påvirket av tetthet og/eller kondisjonen på reinen i området. 

Beregningene våre viser at den utbetalte erstatningen for rein drept av gaupe og jerv stemmer godt med beregnet tapt i alle reinbeiteområder fra Troms og sørover. I Finnmark derimot ser det ut til at det erstattes mer til gaupe og jerv enn det tapet vi kan beregne med våre data. Slår vi sammen kategoriene gaupe, jerv og «fredet rovvilt», det vil si at vi antar at tap erstattet som «fredet rovvilt» skyldes gaupe eller jerv, så erstatter man i Finnmark i gjennomsnitt dobbelt så mye som det vi kan forklare. I tillegg inkluderer våre beregninger av tap både det såkalte kompensatoriske tapet og additive tapet, det vil si at det inkluderer rein drept av rovdyr som ellers ville dø uansett. Hvor stor del av den totale predasjonen som er additiv varierer sannsynligvis mellom år og mellom områder.

Bør flytte rein til vinterbeiter

Tallene fra våre studier peker på at en bedret kondisjon hos reinen (og/eller lavere tetthet) vil kunne redusere jervens predasjon sommerstid. Vinterstid er jervens predasjon lav og virker i større grad være styrt av mer eller mindre tilfeldige muligheter som byr seg, som svake reinindivider og gunstige vær- og snøforhold. Det er også sannsynlig at gaupas predasjon også minker noe ved lavere tettheter av rein. 

I Finnmark er vinterbeitene inne på vidda skilt fra sommerbeitene ved kysten, men vi ser at det i enkelte områder og år står mye rein igjen på kysten om vinteren. En del flokker har dessuten per i dag sine vinterbeiter i områder som tradisjonelt var høst-/vårbeiter. De voksne gaupene og jervene fulgte ikke reinen til vinterbeiteområdene. Et viktig tiltak for å redusere tap av rein til gaupe i Finnmark vil være å reetablere tidligere flyttmønster, og sikre at all rein flyttes til vinterområdene på vidda, da bestanden av gaupe er svært lav på vinterbeitene.