Foto: SCANDCAM

Forskere fra NINA har i samarbeid med det Svenska järvprojektet (SLU) merket og fulgt jerver med GPS-sendere i fire ulike områder i midtre og nordlige deler av Skandinavia. Ett av studieområdene var i Nord-Sverige mens tre var i Norge, i henholdsvis Finnmark, Nord-Troms og Nord-Trøndelag. Områdene representerer de ulike miljø som jerven har i sin nordlige utbredelse.  

Spiste mest tamrein

Det ble tydelig at tamrein er den viktigste matkilden for jerv i alle studieområdene. Dette er enten dyr de dreper selv eller døde dyr de finner og spiser på. Det er imidlertid variasjon mellom områdene. I Finnmark utgjør tamrein hele 95 prosent av maten, mens andelen rein på matseddelen i Nord-Trøndelag er kun 40 prosent. I Nord-Trøndelag er også elgkjøtt viktig, enten fra døde dyr eller i form av slakterester fra jakt. 

Samtidig ble det tydelig at jerven er allsidig i kosten for vi fant en lang liste med matemner; elgkadaver, sau, småvilt, smågnagere, krekling, molte, fallhorn osv. Vi presiserer i den anledning at metodene vi benytter er best egnet til å finne større matkilder, og derfor ikke fanger opp små byttedyr tilsvarende godt.

Gnafser gjerne på åtsler

Forskerne så også at jerven er en utpreget åtseleter, selv om den også dreper egne byttedyr. Åtsler utgjør to tredjedeler av maten, men også her er det stor variasjon mellom områdene og sesonger. Den laveste andelen åtsler i dietten finner vi om sommeren i Finnmark, der jervene dreper tre av fire byttedyr selv. 

I Nord-Sverige er rein drept av gaupe et viktig innslag i jervens diett, noe vi finner i mindre grad i de norske studieområdene. En mulig forklaring på dette er kanskje ulike tetthet av gaupe og at det er større «kamp om beinet» blant åtseleterne i kystnære norske områder.

Kan ta voksne tamrein

Studiene viste at jerven dreper i stor grad reinkalver om sommeren, og vi ser at jervene dreper flere kalver i områder der reinen er i dårlig kondisjon og der det er høy tetthet av rein. Om vinteren dreper de færre reiner. 

Jerven kan også ta voksen rein. Den er en opportunistiske jegere og utnytter gunstige vær- og snøforhold for å klare å drepe voksne rein. 

Bruker naturen som kjøleskap

Jerven er kjent for å lagre maten sin. Det døde dyret deles opp og flyttes over korte eller lengre distanser til lagringsplassene. Det bruker jerven mye energi på, men det setter den i stand til å fordele matforrådet sitt utover hele året. 

Kjøttet lagres på bortgjemte og kjølige steder – oftest i snø, steinblokker og myr. Disse lagringsplassene fungerer som "naturlige kjøleskap" som konserverer maten. Jerven kan også lagre mat i trær. Det gir ingen utsettelse på nedbrytingen, men kan gi god korttidslagring når hovedmålet er å beskytte byttet mot åtseldyr på bakken. 

At jerven gjennom hele året bruker så mye energi på å hamstre, understreker betydningen av forutsigbar mattilgang for overlevelse og reproduksjon.