Foto: viltkamera.nina.no

Et hovedfunn i studien var det store mangfoldet. Både positive og negative opplevelser av ulv forekom i begge områder. Det var derimot ingen trekk ved selve møtet med ulv som førte til den ene eller den andre forståelsen av det som hadde skjedd. Snarere ble ganske like hendelser tolket inn i et bilde av ulv og ulveforvaltning som finnes fra før. Enten som en del av personenes egne etablerte forståelse, eller som en tolkningsramme som finnes tilgjengelig der ute og som kan «lastes ned», så å si, for å gi opplevelsene mening. 

Vi vet fra før at for mange som har røtter i en rural høstingskultur, er utmarksbruk som jakt og husdyrhold viktige deler av en slik tolkningsramme – og den er tilgjengelig for et større fellesskap fordi den er knyttet til overordnede fortellinger om dagens samfunn: om maktforhold mellom by og bygd, og mellom samfunnsgrupper i ulike maktposisjoner. Oppfatningen av ulven som en mulig trussel mot liv og helse, og særlig mot barn, lenkes til en historie om urimelig maktskjevhet mellom «storsamfunnet» og små bygdesamfunn. 

Folk som fra før hadde en positiv eller nøytral oppfatning av ulvens nærvær, beskrev oftest møter med ulv som gode opplevelser – også møter med ulv som er lite sky. De positive fortolkningene av ulvemøter var gjerne lenket til en fortelling om naturen i vår tid – en natur under sterkt press. I denne fortellingen er ulvens tilbakekomst et tegn på at ikke alt går i feil retning. I tillegg kommer fascinasjonen for selve dyret, som var tydelig i flere av intervjuene. Men også fascinasjonen må forstås innenfor rammen av et grunnleggende natursyn. Selv om ikke ulven er kjernen i selve natursynet, får den en viktig symbolsk rolle. 

Det var altså stor variasjon i hvordan møter med ulv fortolkes. Samtidig hadde historiene som ble fortalt sterke fellestrekk – både med tanke på selve hendelsesforløpet og hvor viktige opplevelsene hadde vært for dem som fortalte. En del av historiene var både personlige og politiserte. Det kunne være beskrivelser av egne erfaringer og følelser, som gled over i mer argumenterende fremstillinger. 

Frykt og redusert livskvalitet har blitt vektige argumenter i ulvedebatten, men det er ikke det samme som at frykten ikke er ekte. I andre fortellinger veves positive følelser for rovdyr sammen med argumenter om at ulvens nærvær fører til høyere livskvalitet. Noen ga uttrykk for at uttak av ulv kan føre til stor personlig sorg. 

Emosjoner kan være biologisk og psykologisk betinget, men sosial og kulturell tilhørighet skaper også forventninger om hva som er riktig å føle. At liknende situasjoner er opphav til ulike følelser er blant annet en konsekvens av ulik sosial og kulturell tilknytning. Ferdige tolkningsrammer står til disposisjon, i våre dager formidlet ikke bare gjennom sosiale nettverk, men også i høy grad gjennom sosiale medier. 

Samtidig viste studien at følelser som vekkes av møter med ulv kan være både komplekse, nyanserte og svært personlige. På samme måte som noen av dem som likte å ha ulv i nærheten kunne kjenne på frykt, ga enkelte som var skeptiske til ulv uttrykk for at de kunne oppleve positive følelser, som spenning, respekt og nysgjerrighet. Likevel inngår følelsene som tunge argumenter ulvedebatten. Det betyr ikke at dette er et taktisk spill. Følelser er og må være del av sosiale gruppers selvforståelse, og i denne sammenhengen også deres forståelse av ulven.

Les mer: 

Skogen, K., Johansson, M., Figari, H., Flykt, A. & Krange, O. 2018 Erfaringer med ulv. NINA Rapport 1567.