Foto: Alexander Kopatz

Hvorfor er folk redde for å møte bjørn i skogen?

Frykten for å bli skadd eller drept gjør at mange ikke vil møte en bjørn på tur i skogen. Forskning viser også at mange føler at bjørnens atferd er uforutsigbar. Hvordan skal man vite om en bjørn er aggressiv og farlig, eller redd og ufarlig? Mange føler det også er ubehagelig å ikke vite hvordan de selv kan komme til å reagere eller hvordan de bør reagere i møte med bjørn. Dette kan føre til at folk kan vegre seg for å gå i skogen der det finnes bjørner. 

Hvor er det bjørn og hva vet vi om bjørnene?

I Norge registreres det årlig litt over 100 bjørner. Litt under halvparten er binner og disse befinner seg stort sett på grensen til våre naboland i Trysil, Lierne, Nordland, Indre Anarjåkka og i Pasvik. I Sverige er det nærmere 3000 bjørner. 

Nesten alt vi vet om den skandinaviske bjørnen stammer fra et skandinavisk forskningsprosjekt som startet for over 30 år siden, der flere hundre bjørner i Norge og Sverige har vært radiomerket, og fortsatt følges radiomerkede bjørner nøye. En voksen hannbjørn veier 200-250 kg på våren, mens ei binne veier det halve. Hanner bruker områder på over 800-1000 kvadratkilometer, mens binnene bruker 200-400 kvadratkilometer. Begge kjønn kan vandre flere mil i løpet av en dag, men beveger seg som regel i bedagelig tempo på leit etter mat innenfor sine områder.

Bjørnene spiser mest animalsk føde på våren (maur, kadaver og større pattedyr, ofte kalver) og går over til ferskt gress, røtter, urter og hovedsakelig bær utover sommeren og høsten. 

Ungene fødes i hiet og går sammen med binna til de er 1,5-2,5 år gamle og rundt 25 kg tunge. Unge hannbjørner vandrer ut når de forlater mora, og kan vandre flere hundre kilometer. Det er oftest unge hanner som havner nært folk eller tar husdyr. 

Er bjørnen farlig for mennesker?

Bjørner er redd folk, de ser ikke på folk som byttedyr og angriper ikke uprovosert. De siste 45 år har i gjennomsnitt en person i året blitt skadet av bjørn i Skandinavia. De aller fleste skades under jakt der bjørnen har vært skutt på av jegere. Utenom jakt er det få personer som skades og disse har enten overrasket binner med unger, eller bjørner i hiet. En større bjørnebestand og høyere avskyting i Skandinavia har gitt flere skadde jegere, men ikke flere skadde turfolk.

Terrengbruk og spor

Bjørnene foretrekker å holde seg i kupert terreng langt fra folk. Kupert terreng gir bedre skjul og større variasjon i føde. I områder med folk er bjørnen nattaktive og hviler i tett vegetasjon på dagtid for å unngå folk. Jo mer folk i skogen, jo mindre dagaktiv og tettere vegetasjon gjemmer den seg i. Binner med årsunger unngår andre bjørner for å beskytte ungene sine, og bruker derfor mer åpent terreng på dagtid ofte i områder med høye trær som ungene kan klatre opp i når en fare truer.

Der det finnes bjørn oppdages de oftest fra fotavtrykk og avføring, men også fra oppgravde maurtuer, råtne stubber og trestokker hvor de leter etter maur, eller kloremerker på trær der de har klatret.

Bjørnens reaksjon på møte med folk

Bjørnen har god hørsel, god luktesans og ser godt, og gjør alt den kan for å unngå å bli oppdaget av folk. Studier der forskere har gått direkte mot flere hundre bjørner med GPS-halsbånd viser at bjørner som merker folk blir liggende i skjul for ikke å bli oppdaget. Kommer folk for nær skjuleplassen sniker den seg forsiktig bort, lavt i terrenget, uten å bli oppdaget. Er den på beina stikker den av enda tidligere. De løper cirka én kilometer før de roer seg og finner en ny skjuleplass. Binner med unger oppfører seg likt som andre bjørner, men blir oftere sett i mer åpent terreng. Bjørnene reagere på slike møter ved å bli mer forsiktige, går tidligere i skjul på morgenen og blir senere aktive på kvelden i minst to dager og helt opptil en uke etter et møte med folk i skogen. 

Bjørnens signaler

Det er svært sjeldent folk får øye på en bjørn i skogen, men av og til kan bjørnen vise seg. En forsiktig og usikker bjørn, som kanskje ikke har forstått at det er mennesker den har møtt, kan ofte stelle seg på bakbeina. Dette er ikke en aggressiv atferd, men noe den gjør for å få oversikt over situasjonen, se bedre og prøve å fange lukt i lufta. Den viser også at den er på vei til å stikke av og opptrer forsiktig i sin atferd. 

En irritert bjørn viser en helt annen holdning. Da har den noe å forsvare, for eksempel unger i et tre eller et kadaver, eller den er utrygg og vil forsvare seg selv. Den holder hodet lavt, kan stå i ro og vagge fra side til side, holde munnen åpen, slå sammen kjevene og klapre med tennene. Den kan komme imot, gi fra seg fnyselyder, gjøre utfall, slå i vegetasjonen og holde stand uten tegn til å ville vike unna. 

Hvordan oppføre seg i møte med bjørn?

Dersom bjørnen ikke har oppdaget deg, ikke forstyrr den, nyt synet, det er kanskje den eneste gangen du får se vill bjørn i norsk natur. Gå tilbake mot der du kom og velg en annen rute. 

Har bjørnen derimot oppdaget deg, ser mot deg eller står på to, gi deg til kjenne ved å snakke rolig, returner fra der du kom, løp ikke, men vis tydelig at du er på vei vekk fra bjørnen. Hvis du begynner å løpe, kan det vekke bjørnens jaktinstinkt. 

Hvis en irritert bjørn kommer mot deg, kan du gjøre deg stor ved å holde hendene over hodet og opp i luften. Samtidig fortsetter du å snakke, og trekker deg tilbake. Kommer den springende er det mest sannsynlig et skinnangrep for å skremme. Den vil da stoppe noen meter fra deg, eller passere deg på kort hold. Tar bjørnen tak i deg, kast deg ned og beskytt nakken. Ligger du rolig, vil bjørnen snart forsvinne.

Har du en løs hund som får en bjørn etter seg, ikke forsvar hunden, stå helt i ro og la hunden ordne opp selv. Den er rask nok til å komme seg unna. 

Hvordan unngå å møte bjørn

En bjørn vil i de aller fleste tilfeller oppdage deg og forsvinne lenge før du har oppdaget den. Det viktigste er å ikke overraske bjørnen. Da kan du lage lyd ved å prate eller synge når du beveger deg i områder med tett vegetasjon. Da vil bjørnen enten skjule seg i vegetasjonen til du har passert, eller stikke av uten at du oppdager den.