Foto: Alexander Kopatz

Kunnskap om tap av tamrein til bjørn stammer i dag hovedsakelig fra to forskningsprosjekter; et prosjekt som pågikk i Norrbottens län i Sverige fra 2010 til 2012 og et pågående prosjekt i Idre sameby i Dalarnas län i Sverige. 

Norrbotten (2010-2012)

Prosjektet i Norrbotten utført i samebyene Udtja og Gällivare skogssamebyer fra 2010-2012 var relativt unikt på flere måter. For det første ble prosjektet gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom samebyene og forskningen, helt fra studiedesign, feltarbeid, databearbeiding og fram til rapportskriving. På denne måten inngikk den tradisjonelle kunnskapen i hele studien. For det andre benyttet prosjektet helt ny teknologi. Reinen (2600 simler) ble utstyrt med såkalte UHF-sendere som sendte ut et svakt radiosignal. Dette signalet ble fanget opp av senderen til en av de 25 radiomerkede bjørnene hvis disse bjørnene var nærmere reinen enn 100 meter. Senderne på bjørnen starter dermed å ta posisjoner hvert eneste minutt. Hvis bjørnene drepte kalv ble det ansamlinger av posisjoner som så ble besøkt av et feltteam bestående av en forsker og en person fra samebyen. 

Bjørnene ble fulgt fra slutten av april til slutten av september. Dette ga funn av 335 kalver og 18 simler tatt av 16 av de 23 bjørnene som var nære reinen. De fleste kalvene ble tatt av bjørnene fra midten av mai og ut mai måned, og predasjonen avtok raskt frem til midten av juni. Etter dette ble kun 1 av de 335 kalvene tatt av bjørn. Bjørnetatte simler fulgte samme tidsmønster som kalvene, men relativt flere av simlene ble tatt utover sommeren. 

Binner med fjorårsunger var den kategorien bjørn som tok mest kalv, men hvor lang tid bjørnen var på kalvingslandet var den viktigst faktoren for hvor mye kalv de forskjellige bjørnene tok. Vi beregnet at 63-100% av kalvetapet i disse samebyene kan ha vært forårsaket av bjørn.

Idre fjellsameby (2019-2022)

Det pågående prosjektet i Idre sameby er finansiert av Miljødirektoratet i forbindelse med at den nye erstatningsordningen for tamrein ble utsatt i 2017 i påvente av mer kunnskap om tap av tamrein til rovvilt. Prosjektet skal pågå fram til 2022 og resultatene som presenteres her er foreløpige.

Bjørnen er først og fremst et skogsdyr, men kan også gå opp på fjellet. Samtidig ser vi også at reinen i perioder, avhengig av vær og vindforhold, er nede i skogen under kalvingen. Etter å ha studert bjørn og rein i et typisk skogslandskap ønsket vi kunnskap fra områder der reinen og bjørnene også har tilgang til fjell. Vi startet derfor et forskningsprosjekt i Idre fjellsameby i Sverige våren 2019. 

Prosjektet i Idre fjellsameby blir også gjennomført i et nært samarbeid med reindriftsutøverne, og vi har så langt gjennomført tre av fire planlagte feltsesonger. Prosjektet benytter et såkalt «virtuelt gjerde» der bjørnenes GPS-halsbånd er forhåndsprogrammert til å ta en posisjon hvert 5. minutt når de beveger seg innenfor kalvingslandet. Alle steder der bjørnene oppholdt seg i mer enn 10-15 minutter besøkes så av et feltteam bestående av en forsker og en person fra samebyen. 

Så langt har vi fulgt 17 bjørner i og rundt kalvingslandet. Elleve av disse bjørnene har så langt drept 86 kalver og 6 voksne rein. Foreløpige ser det også ut til at det er forskjeller mellom Idre og Norrbotten. Drapstakten er tilnærmet lik, men bjørnene i Idre har drept noe færre kalver i løpet av kalvingssesongen (5 i gjennomsnitt). Forskjellen skyldes nok at bjørnene i Idre er kortere tid på kalvingslandet og at det er flere av bjørnene som ikke tar kalv. Drapstakten på fjellet i Idre er betydelig høyere enn i skogen, men bjørnene er lite på fjellet. Vi ser også at tapene i Idre skjer i en lengre periode utover sommeren sammenlignet med skogssamebyene i Norrbotten.