Kongeørn og lam

Kongeørn og lam

Det har i den senere tid vært stort fokus på kongeørn som årsak til tap av lam på beite. NINA har et pågående prosjekt på Fosen i Trøndelag der vi høster nye kunnskap om tap av lam og kongeørnas rolle som predator. 

Av Jennifer Stien, Jenny Mattisson, Audun Stien

Kongeørn. Foto: Espen Lie Dahl

Erstatning for tap av lam og sau til kongeørn representerte sju prosent av utbetalte erstatninger for tap til fredet rovvilt i Norge i perioden 2010-2019. Det tilsvarer 17 800 dyr, de aller fleste lam (Rovbase). 

Antall kongeørn og sau på beite

Hvor mye sau som tas av kongeørn vil variere mellom områder og år. En del av årsaken er bestandsstørrelsen av kongeørn i de forskjellige fylkene. Det er en positiv sammenheng mellom antall okkuperte kongeørnterritorier per fylke og antall lam drept av kongeørn i Norge. I tillegg viser tall fra Produksjons- og avløsertilskudd til jordbruksforetak at det er en klar positiv sammenheng mellom antall kongeørndrepte lam og antall lam sluppet på utmarksbeite. I Trøndelag er det for eksempel både mange okkuperte kongeørnterritorier og mye lam på beite, noe som gir ett høyt antall kongeørndrepte lam. I motsatt ende har vi fylkene rundt Oslofjorden som har så godt som ingen okkuperte kongeørnterritorier og lite lam sluppet på utmarksbeite. Her er det registrert få lam drept av kongeørn. 

Tar flest lam om våren

Det er også variasjon mellom fylkene i hvordan de kongeørndrepte lammene fordeler seg gjennom sommeren. Tidlig på sesongen, i april og mai, er det store forskjeller mellom fylkene i hvor stor andel av lammene som er funnet som er drept av kongeørn,  mens nedgangen i antall kongeørndrepte lam i perioden juni-september arter seg relativt likt i alle fylker.

Pågående prosjekt på Fosen

Kongeørn som skadevolder av lam på Fosen er et forskningsprosjekt rettet mot å skaffe mer kunnskap om tap av lam og kongeørnas roll som predator og hvordan og hvorfor dette varierer mellom år. Prosjektet startede i 2018 og pågår til 2022. Dette gjøres gjennom:

  • Omfattende tapsstudier på radiomerkede lam
  • Eksperimentelle studier mht kondisjon og sykdom i studiebesetningene
  • Studier på ørnebestand: Overvåking av aktive territorier, viltkamera på åte og innsamling av ørnefjær til genetisk analyse
  • GPS-merking av kongeørn og havørn for kunnskap om arealbruk, diett og predasjon

Følger radiomerkede ørner

I prosjektet har vi utstyrt flere kongeørn, både territoriale og ikke-territoriale, med GPS-sender for å kunne få et innblikk i ørnenes områdebruk og predasjon på lam. I tillegg har vi i løpet av tre sesonger utstyrt over ett tusen lam i tre studiebesetninger med såkalte dødsvarselsendere for å dokumentere dødsårsak. 

Resultatene fra de første tre årene viser på 7 - 12 prosent tap av lam der kongeørn skyldes 0 - 2 prosent. Dette er betydelig lavere enn en tidligere studie i samme området i 2014 og 2015, da tap av lam var 18 - 24 prosent og kongeørna stod for minst 5 – 6 prosent av tapet. 

De lave tapstallene i det pågående prosjektet er til tross for at overvåkingen av ørn viser at det er flere territoriale og ikke territoriale kongeørner i beiteområdet gjennom hele beitesesongen. Vi fortsetter å samle data og gjennomføre analyser tilknyttet tap av lam, kondisjon og sykdom i studiebesetningene og studier på ørnebestand for å øke kunnskap om tap av lam til kongeørn. 

Mange bidrar i prosjektet

Et bredt samarbeid er viktig for å kunne nå målet på Fosen. Prosjektets deltagere er eierne av sauebesetningene, feltpersonell lokalt fra Fosen, Statens naturoppsyn (SNO), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Veterinærinstituttet (VI), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet.


Mer lesestoff

Stien, A., Hansen, I., Langeland, K. & Tveraa, T. 2016. Kongeørn som tapsårsak for sau og lam. Tapsstudier i Rødsjø beiteområde 2014-2015. - NINA Rapport 1285. 33 s.

I disse fylkene finner man flest kongeørndrepte lam (forskning.no)

Rovbase


Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: