Kartlegging av utbredelse og bestandsutvikling av annet vilt
Et viktig spørsmål for miljøforvaltningen er å få estimat på bestandsendringer og geografisk fordeling hos pattedyrartene, der man i dag kun har tilgang på fellingsstatistikk. Dette gjelder eksempelvis arter som rådyr, mellomstore og mindre rovdyr og hare.
Utbredelse
SCANDCAM sitt nettverk av kamerafeller kan benyttes til å se på utbredelser av arter. Her presenterer vi den romlige fordelingen av de pattedyrartene vi har registrert på kameraene våre i Norge.
Bestandsindekser
Ulike typer bestandsindekser basert på kamerafeller benyttes allerede i forvaltningen av bestander i en rekke områder. Dette blir ofte gjort ved å se på endringer i antall observasjoner per kamera per tidsenhet. Dette vil tilsvare antall sett-elg eller sett-hjort per jegerdag som benyttes for å følge bestandsutviklingen av elg og hjort i Norge. Vi jobber med å utvikle bestandsindekser basert på våre viltkamera.
Det er behov for studier som sammenligner våre beregnede bestandsendringer mot uavhengige beregninger. Dette kan bidra til å belyse hvilke metoder som fungerer best for ulike arter.
Fenologi
Det er i dag usikkerhet om hvordan klimatiske endringer vil påvirke biologisk mangfold og økosystemer. Et sentralt aspekt gjelder tidspunktet for periodiske hendelser i livssykler, som ofte refereres til som fenologi. Spørsmålet er hvorvidt ulike organismer evner å gjøre kortsiktige tilpasninger til klimaendringene, noe vi kan kalle grad av plastisitet i fenologien. Data fra SCANDCAM kan benyttes til å undersøke hvordan klimatisk variasjon vil påvirke fenologien hos ulike pattedyr, eksempelvis tidspunktet for vintersøvn hos grevling, pelsskifte hos hare og gevirsyklus hos rådyr.
Hare er i dag på den norske rødlisten på grunn av en dramatisk nedgang i høstingsstatistikken. Flere faktorer kan ha forårsaket denne nedgangen, og blant annet klimaendringer og derav økt predasjonspress er pekt på som mulige forklaringer. Harer endrer pelsfargen fra brun om sommeren til hvit om vinteren som flere andre pattedyrarter i boreale eller alpine områder. Klimaendringene fører til færre dager med snødekke. Færre dager med snø vil kunne føre til større grad av «mismatch», det vil si perioder der harer har skiftet til hvit pels i områder uten snø. Dette vil igjen kunne føre et økt predasjonstrykk. Et viktig spørsmål blir derfor i hvilken grad fenologien til pelsskiftet følger endringer i snødekke og temperatur, eller om den følger fotoperioden. Det er også viktig å kartlegge om det er tilstrekkelig plastisitet i tidspunktet for pelsskifte, noe som være avgjørende for hvordan harebestandene vil kunne takle endret klima framover.
I et prosjekt i samarbeid med Høgskolen Innlandet benytter vi data fra kamerafellene til å tallfeste pelsskifte hos hare langs en nord-sør gradient i Norge. Vi har klassifisert grad av pelsskifte på ~ 14 000 bilder fra lokaliteter fra Troms i nord til Agder i sør. Dataene viser at variasjonen i tidspunkt for pelsskifte er større i sør enn i nord. Ikke overraskende ser vi at perioden der haren er hvit er lengre i nord enn i sør. For alle bildene klassifiserte vi også i hvor stor grad bakken var dekket av snø. I 2021 vil vi analysere graden av «mismatch» i de ulike studieområdene. Lengre tidsserier med kamerafeller vil kunne gi oss kunnskap om eventuelle variasjon i grad av «mismatch» og plastisitet.
Overvåking av sykdom
Kamerafeller kan også benyttes til overvåking av viltsykdommer som etterlater synlige ytre tegn, for eksempel sykdommer som påvirker pelsen til dyrene. Et eksempel er reveskabb. I 2017 publiserte vi et arbeid (Carricondo-Sanchez et al. 2017) der vi benyttet kamerafeller for å undersøke utbredelse og romlig-temporal dynamikk i reveskabb i en rødrevbestand i Sørøst-Norge.