SCANDLYNX - det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har siden 1993 samlet inn økologiske data på gaupe i en rekke områder i Skandinavia. Et overordnet mål for prosjektet er å samle inn og formidle kunnskap om gaupa. Det skal bidra til å fremme kunnskapsbaserte forvaltningsmodeller som aksepteres av ulike interessegrupper.
Dette forsker vi på
Nedbyggingen av landskapet er vår tids store miljøutfordring, og dette påvirker også de store rovdyrene i Norge. I flere av Norges åtte rovviltregionene har bestanden av gaupe ligget under bestandsmålet i mange år selv om det ikke har blitt gjennomført jakt. Det kan være flere årsaker til at antall gauper ikke har økt. En mulig årsak kan være at nye store vei- og jernbaneutbygginger, i kombinasjon med annen nedbygging av landskapet, har begrenset rekolonisering av områdene med lave tettheter av gaupe. Kanskje utvekslingen av gauper mellom ulike deler av Skandinavia begrenses av menneskeskapte barrierer?
Når vi mennesker lager barrierer for dyrene, så øker vi risikoen for at små og fragmenterte bestander blir permanent eller midlertidig utryddet. Små bestander er mer påvirket av illegal jakt, sykdommer, påkjørsler og andre tilfeldige dødsfall når vi gjennom legal jakt har desimert bestandene og bestandene blir mer og mer isolerte.
Et viktig forskningsspørsmål for SCANDLYNX på norsk side de neste årene er hvordan gaupene forholder seg til hus og veier, og dermed identifisere barrierer i det norske landskapet. Ved å følge gauper med GPS-sendere som i perioder tar posisjoner hvert 20 minutt får vi detaljerte data på hvordan gaupene forflytter seg i områder med mye infrastruktur.
Data fra GPS-merkede hunngauper vil også hjelpe oss med å forbedre metodikken som benyttes til å beregne antall hunngauper i bestandsovervåkingen av store rovdyr. Les mer om gaupeovervåkingen hos Rovdata.
Startet opp på 1990-tallet
NINAs rovviltforskere har samarbeidet på tvers av landegrensen med svenske forskere siden midten av 1990-tallet. Etter å ha vært fåtallig i mange tiår økte den skandinaviske gaupebestanden jevnt og trutt gjennom hele 1980- og 90-tallet, både i tetthet og utbredelse. Gaupas tilbakekomst førte til konflikter, og kunnskapsnivået om gaupas økologi var lavt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Grimsö forskningsstasjon, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), startet derfor opp forskning på gaupe i respektive land på oppdrag fra forvaltningen. I 2005 ble samarbeidet formalisert under en felles paraply, "Scandlynx".
Europeisk samarbeid
Siden 2018 har Scandlynx også bidratt med data inn i et Europeisk forskningsnettverk som heter EUROLYNX. I dette nettverket deler forskere fra hele Europa data og kunnskap om gaupe. Nettverket tilegner seg kunnskap og informasjon fra ulike studieområder og forskningsprosjekter i hele Europa (og tilgrensende deler av Asia), fra Norge i nord til Tyrkia i sør. Dette åpner opp for mange nye perspektiver for oss forskere, og det reduserer antall forsøksdyr vi trenger.
Viktig faktaleverandør
Scandlynx har samlet inn viktig kunnskap som blant annet viser hvor store områder gauper forflytter seg over, hvor mange unger gaupene føder, hva gauper dør av og overlevelsen til gauper i ulike områder og alder. Mye fokus har også vært på det vi forskere kaller predasjonsatferd, det vil si hva gaupene spiser, hvor ofte de dreper, og hvordan de påvirker byttedyrene. Dette gjelder ville byttedyr som rådyr, men også tamme byttedyr som sau og tamrein.
Når det gjelder forvaltning av store rovdyr, viser forskningen at det ikke finnes én god og riktig løsning, men mer eller mindre akseptable kompromiss som fanger opp synspunkter fra ulike hold. Et overordnet mål for Scandlynx har vært å samle inn objektiv kunnskap om gaupas økologi i ulike landskapstyper, og dermed bidra til en bærekraftig forvaltning av gaupebestanden i det skandinaviske flerbrukslandskapet.
Individbaserte data
For å kunne skaffe den nødvendige informasjonen om gaupenes biologi og økologi er det nødvendig å samle data på individnivå. Ved å sette GPS-sendere på gauper kan vi følge individuelle gauper og tallfeste effekten av gaupe på byttedyrbestander og følge gaupas vandringer gjennom ulike landskapstyper mm.
GPS-halsbandene posisjonerer seg ved hjelp av satellitter før senderen faller av etter noen måneder eller ett år. Vi får tilsendt posisjonene via mobilnettet eller via satellitt fortløpende. (Les mer: Slik forsker vi på rovvilt)
Radiomerking av viltlevende dyr kan være kontroversielt, men bruken av forsøksdyr i Skandinavia er strengt regulert, slik at dyrene påvirkes i minst mulig grad. All forskning på ville dyr blir utført av profesjonelle aktører med lang erfaring innen faget og alle nødvendige tillatelse er innhentet fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.