Overvåker plast i havhest i Nordsjøen
Millioner av tonn med plast flyter rundt i alle verdens havområder. Over tid brytes plasten ned til mikroplast, plastpartikler mindre enn 5 mm.
Forsøpling av havene er et omfattende miljøproblem også i Norge. Mer enn 75% av plasten som finnes langs norske strender kommer fra norske kilder. Ofte havner plasten i magesekken til marine organismer, der den kan gjøre stor skade. Plast tar også opp plass i magesekken, og det kan i verste fall føre til at fugler sulter i hjel.
Indikator på forsøpling av havet
Havhest (Fulmarus glacialis) hører til stormfuglene, sjøfugler som tilbringer det meste av tiden på åpent hav, og kun oppsøker land i hekketida. De beiter på fisk, krepsdyr og annen føde i overflaten, og kan dermed forveksle avfall med mat. Undersøkelser har vist at opp mot 95% av havhestene har plast i fordøyelsessystemet. Mengden plast i havhest regnes derfor som en representativ indikator på forsøpling av havet.
Siden vinteren 2008/2009 har NINA overvåket plast i mageinnholdet til døde havhester som har drevet i land på strender i Rogaland. Arbeidet bygger videre på tidligere overvåking i Listaområdet siden 2002, og feltarbeidet utføres av Norsk Ornitologisk Forenings lokale organisasjoner. Overvåkingen inngår i et større internasjonalt arbeid om økologiske miljømål (EcoQO) for OSPAR-kommisjonen.
I tillegg har NINA rutinemessig undersøkt plastpartikler i mageinnholdet til havhester som tas som utilsiktet bifangst i nordnorske fiskerier, men dette arbeidet er ikke av løpende overvåkningskarakter.
Mengden plast i havhestenes mage regnes som en god indikator på forsøpling av havet. Foto Camilla Næss/NINA.