I 2018 fylte stiftelsen Norsk instiutt for naturforskning 30 år. I den ferske årsmeldingen kan du lese mer om både jubileumsåret og alt det andre som hendte.
Last ned og les hele Årsmelding 2018 her
Her er forordet fra adm.direktør Norunn Sæther Myklebust:
NINA 30 år
I 2018 fylte Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning 30 år. NINA ble opprettet som uavhengig stiftelse og forskningsinstitutt ved kongelig resolusjon 6. mai 1988. Jubileet markerte vi med et åpent fagseminar med temaet «30 år med miljøløsninger» under NINA-dagan 2018. Det ble litt mimring og feiring av 30 år som forskningsinstitutt, men mest oppmerksomhet fikk all kunnskapen, alt samarbeidet og alle miljøløsningene som vi har bidratt med i tre tiår.
Mye har skjedd på 30 år, og den faglige aktiviteten i NINA har hele tiden gjenspeilet prioriteringene og kunnskapsbehovene i samfunnet. For 30 år siden var hovedaktiviteten langtransportert forurensing, sur nedbør og radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl, samt miljøeffekter av vannkraft og forskning knyttet til jakt og fiske. I 1987 lanserte Brundtlandkommisjonen begrepet «bærekraftig utvikling». Dette forandret samfunnets holdning til miljø- og utviklingsspørsmål, og det satte også sitt preg på NINAs portefølje. Gode miljøløsninger ble en forutsetning for økonomisk vekst, og vern av naturen skulle kombineres med aktiv bruk.
Menneskenes livsgrunnlag er helt avhengig av naturen. Hvordan vi bruker naturen i dag har store konsekvenser for både natur og mennesker. I 2015 vedtok FN 17 bærekraftsmål som skal bidra til at verdenssamfunnet utvikler seg i en mer bærekraftig retning. I en ny global rapport om naturens tilstand peker Naturpanelet på at 12 % av verdens arter er truet av utryddelse. Panelet konkluderer også med at det er hvordan vi bruker arealene, både til lands og til vanns, som påvirker naturen mest. De slår fast at hele 75 % av det globale landarealet er betydelig endret av menneskelig aktivitet. I lys av dette er det oppstått et dilemma mellom mer klimavennlige fornybare energikilder og ivaretakelse av naturmangfold, og dette er et eksempel på spørsmål som vi utfordres på. Svaret er at naturmangfold og klimaendringer henger tett sammen, og at velfungerende og intakte økosystemer bidrar både med livsviktige tjenester som rent vann og pollinerende insekter, samt med å dempe effektene av klimaendringer blant annet ved å redusere flomfare, hindre ras, skred og binde CO2 fra lufta.
Økt bevissthet om naturens varer og tjenester og naturens egenverdi, har sammen med økte miljøkrav ført til økt etterspørsel etter kunnskap fra NINAs forskere. Ulike målkonflikter medfører krav til høy presisjon på kunnskapsgrunnlaget. Forskningsinstituttet NINA har vokst i takt med etterspørselen. I 1988 var NINA 70 ansatte, og ved utgangen av 2018 var vi hele 265 ansatte. Bildet til høyre viser nytilsatte i 2018 da de var samlet til det årlige felleskurset «Ny i NINA».
FNs generalforsamling har vedtatt at 2021-2030 skal være FNs tiår for restaurering av økosystemer. Mottoet vårt «Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger» er fortsatt like aktuelt. Vi gleder oss over at kunnskapen vår også i dette tiåret er like aktuell, og vi skal fortsette å bidra med relevante forskningsresultater til det beste for samfunnet.
Vi har valgt bjørnen til forsidebilde. I 2009 ble Rovdata opprettet som en selvstendig enhet i NINA, med ansvar for den nasjonale bestandsovervåkingen av rovvilt i Norge. Rovvilt og samfunn har i mange år vært et viktig forskningsfelt for oss. Vi opplever at bedre kunnskap om både bestandstall, rovdyras adferd og menneskene sin opplevelse av rovdyr, endrer debatten og i noen grad demper konfliktnivået.
Det har vært store endringer i det norske forskningslandskapet, med sammenslåinger i både universitets – og høyskolesektoren og i instituttsektoren. Klima- og miljødepartementet (KLD) har i møter med miljøinstituttene uttrykt ønske om en mer helhetlig tilnærming i klima- og miljøforskningen. For å møte denne situasjonen ble NILU, NIVA og NINA enige om å utrede mulige nye samarbeidsstrukturer. Styrene i de respektive instituttene ba administrasjonen i slutten av oktober 2018 om å utrede et tettere samarbeid mellom miljøinstituttene, særlig med tanke på mulig konserndannelse. NINA deltok i første fase av den felles utredningsprosessen, men valgte etter en grundig vurdering ikke å være med videre i neste trinn av prosessen.
NINA er lokalisert i de store universitetsbyene i Norge. Samarbeid med andre forskningsmiljøer er en prioritert oppgave. Historien viser at NINA har gjort viktige vedtak tidligere, som omlegging av pensjonsordningen i 2008 og bygging av NINA-huset i 2010. Dette er to beslutninger som har påvirket vår økonomiske soliditet og gitt muligheter for vekst og attraktive arbeidsplasser. I inneværende år skal vi lage nytt måldokument og vedta nye strategier for NINA. De gode strategiske valgene som er tatt tidligere inspirerer.
Jeg vil takke styret og alle ansatte for godt samarbeid og innsats i 2018.
Norunn Sæther Myklebust, Adm. direktør