Situasjonen for insektene endrer seg dramatisk, og konsekvensene kan bli katastrofale. Mer kunnskap og flere målrettede tiltak er nødvendig, mener forskere som anbefaler nasjonal overvåking av insekter i Norge.
Et knippe av insektene Norsk institutt for naturforskning anbefaler å overvåke. Illustrasjon: Arnstein Staverløkk, NINA
– Vi har grunn til å tro situasjonen har endret seg drastisk for insektene i Norge og resten av verden de siste 100 årene, men vi vet ikke hvordan situasjonen faktisk er og hvor raskt endringene skjer. Selv om vi allerede kjenner til de største truslene for insektene, trengs det at vi tar grep for å kunne følge med på forandringene og for å kunne sette inn mer målrettede tiltak, sier forsker Jens Åström ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med flere kolleger har han skrevet rapporten Nasjonal overvåking av insekter på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten vurderer veien videre for å kunne dokumentere og forklare den utviklingen for noen av klodens minste – og viktigste – skapninger.
Kan bety katastrofe
Insekter spiller en avgjørende rolle i de fleste økosystemer, blant annet som føde, predatorer, parasitter, nedbrytere og pollinatorer. Det gjelder også flere arter som vi definerer som skadedyr. Konsekvensene av store reduksjoner av insekter er vanskelige å forutse og potensielt katastrofale.
Flere rapporter beskriver nedgangen i bestander av insekter verden over. Årsakene er mange, og de fleste er knyttet til endringer i arealbruk og driftsformer i landbruk og skogbruk. Effekten av klimaendringer kan komme til å øke de negative effektene.
Et insekt er ikke et insekt
Samtidig er insekter ingen ensartet gruppe, og de reagerer ikke likt på påvirkningene de utsettes for. Derfor skisserer forskerne en landsdekkende overvåking over tid, som startes i jordbrukslandskap og i skog. Den skal gi mest mulig konkret kunnskap om hva som er galt, og hvilke påvirkningsfaktorer det er viktigst å rette tiltak mot.
Resultater fra tidligere studier antyder at en bør oppsøke omtrent 100-200 lokaliteter for kunne oppdage relevante endringer på 2 prosent til 5 prosent per år. Det betyr samme nivå som en omtalt studie fra Tyskland i fjor.
Forskerne anbefaler å vende tilbake til samme lokalitet hvert fjerde eller femte år, for å oppnå et komplett omløp med to besøk i hver lokalitet etter åtte eller ti år. Det gir grunnlag for å registrere naturlig variasjon i et område, samtidig som eventuelle forandringer trolig vil være store nok til å kunne måles.
Langsiktig tidsserie
– Målet er å etablere en langsiktig tidsserie av insektforekomster over hele landet, noe vi har savnet lenge. Nye data vil gjøre det mulig å følge hvordan antallet endrer seg i flere insektgrupper og identifisere årsaker og påvirkningsfaktorer, forteller Åström.
Det foreslåtte overvåkingsprosjektet skal formidle resultatene på et brukervennlig nettsted. Tanken er å presentere for eksempel forekomst og tidstrender av insektbestander, beskrivelser av overvåkingslokaliteter og nedlastingsrutiner for rådata. Forskerne anslår kostnadene til ca. 20 millioner kroner årlig.
Trenger pilotprosjekt
Flere faktorer i et så omfattende prosjekt er vanskelige å vurdere uten å prøve dem ut praktisk. Forskerne må teste ut metodikk både i felt og i laboratoriet og ser for seg et pilotprosjekt som vil strekke seg over ett år. Derfor er nødvendig med et pilotprosjekt som neste skritt der de praktiske realitetene testes ut.
Selve innsamlingen av insektene skjer ved hjelp av feller. Insektene blir grovsortert i 30-35 grupper i ca. 100 lokaliteter per år.
Vekker internasjonal interesse
– Nedgangen i bestandene av insekter, og konsekvensene det kan få for livet på jorda, har fått internasjonal oppmerksomhet den senere tid. Blant annet vurderer flere nasjoner å starte lignende prosjekter som det vi skisserer for å overvåke insekter, sier Jens Åström.
Kontakt: Jens Åström
Les rapporten Nasjonal overvåking av insekter
Lenke til Miljødirektoratet
Les mer om insekter på NINA.no