Da overvåkingen av horndykker i Troms startet i 2001, ble det registrert 228 hekkende par. Åtte år seinere var hekkebestanden mer enn halvert, før den fikk et lite oppsving, men i år registrerte forskerne kun 23 par. Horndykkeren sliter i det meste av Nord-Norge, en region som utgjør et av de viktigste hekkeområdene for arten her i landet.

– Det er alvorlig hvis situasjonen i resten av Norge er lik den vi ser i Troms. Bestanden er nå så lav at det skal lite til for at den forsvinner helt fra faunaen vår, sier forsker Sveinn Are Hanssen i NINA.

Lysloggere kan gi svar

Han håper at lysloggere skal hjelpe oss å finne svar på hvorfor antall hekkende par har gått så kraftig tilbake. En lyslogger beregner fuglens forflytninger fra dag til dag, ved å registrere lengden på dagslyset og når på døgnet det er mest lys. Loggeren må hentes inn igjen for at man skal kunne laste ned dataene.

– To horndykkere fikk påsatt lysloggere i år, men vi håper å få utstyrt flere fugler med loggere neste år. Det kan gi forvaltningen viktige data med tanke på vern av horndykker, også utenfor hekkeområdene, sier Hanssen.

Hvor overvintrer horndykkeren?

Lysloggerne kan blant annet fortelle hvor horndykkere som hekker i Troms overvintrer, og når på våren og høsten de trekker. Islendingene har fått mye informasjon ved å bruke samme utstyr på horndykkere, blant annet at par som hekker på Island i hovedsak overvintrer i Skottland.

– Vi ønsker å finne ut om horndykkere som hekker i Norge og på Island deler områder for overvintring eller ikke. Det kan forklare hvorfor den norske bestanden er synkende, mens den islandske er stabil eller økende. Lysloggerne kan også bidra til å kartlegge om fuglene har forsøkt å hekke. Hvis det er mørkt på loggeren, har fuglen ganske sikkert ligget på reiret og ruget, forteller Hanssen.

Sårbar i Rødlista

Horndykkeren ble fjernet fra Norsk rødliste for arter i 2010, men i 2015 ble arten ført opp igjen – nå som sårbar. Hvorfor tilstanden til arten har utviklet seg negativt, også andre steder i Europa, er vanskelig å fastslå, men i Troms virker det som om det stadig kommer færre par til hekkeområdene.  

– Derfor er det en mulighet at årsaken til den store tilbakegangen kan finnes i områdene horndykkeren overvintrer eller langs trekkruta mellom vinterområdene og hekkeplassene. Vi kan få mange svar de neste årene, hvis vi får mulighet til å fortsette å utstyre fugler med lysloggere, sier Hanssen.

I Troms blir 52 lokaliteter overvåket, fordelt på åtte kommuner, på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms. Fylkesmannen bevilget også penger til å utstyre horndykkere med lysloggere. Forskerne anbefaler at overvåkingen utvides til å omfatte områder i Sør-Troms og da spesielt på Senja og Hinnøya.

Nedbør tok eggene

At årets hekkesesong var så dårlig i Troms, kan muligens forklares med at været var spesielt ugunstig for horndykkeren i slutten av mai og hele juni. Det var kaldt og vått, og all nedbøren gjorde at beltene av vegetasjon i vannet ble oversvømt og egnet seg dårlig for hekking.  

– Horndykkeren har flytereir, og mye nedbør kan føre til at reirflåtene drukner og eggene skylles vekk, sier Sveinn Are Hanssen.

Kontakt Sveinn Are Hanssen

Les rapporten Overvåking av hekkende horndykker i Troms 2018

• 3 desember 2018
• Tekst: Jørn J. Fremstad
• Antall visninger: 6724