–Vi ser et stadig økende fokus på deling av offentlig finansierte naturmangfoldsdata verden over. Men manglende infrastruktur, kompetanse og kapasitet danner ofte barrierer for datadeling, sier Frank Hanssen, GIS-koordinator i NINA.   

Han har ledet et norsk-indisk samarbeidsprosjekt som har bidratt til å gjøre indiske naturmangfoldsdata mer tilgjengelig. 

–God tilgang til kunnskap om naturmangfoldet vil bidra til bedre beslutningsprosesser og forvaltning av naturressursene. Gjennom flere delstudier i India har vi vist hvordan deling av standardiserte data kan bidra til   forskning og forvaltning, forklarer Hansen. 

India er en av Norges hovedsamarbeidspartnere innen forskning. Prosjektet er en del av Norges bidrag til FN`s Naturpanel (IPBES), som arbeider for en mer kunnskapsbasert politikk i naturforvaltningen. Her inngår kapasitetsbygging som en viktig del.  

Prosjektet har samarbeidet tett med GBIF (Global Biodiversity Information Facility), som er et internasjonalt nettverk av land og organisasjoner som arbeider for økt global flyt av biodiversitetsdata. GBIFs infrastruktur fremmer mobilisering av eksisterende kunnskap, og bidrar til ny kunnskap om naturmangfold. GBIF har ambisjoner om å etablere seg som global leverandør av data for forskning som skal støtte opp under Naturpanelets (IPBES) faglige arbeid. Siden prosjektet bygger på GBIFs internasjonale standarder har prosjektet stor overføringsverdi. 

–En slik aktivitet har høy prioritet i NINA. Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan norske og indiske kunnskapsmiljø sammen kan bidra til Naturpanelet, sier Norunn S. Myklebust, Administrerende direktør i NINA.  

 
Viltkamera i økologisk forskning

Indiske forskningsinstitusjoner og frivillige kartlegger, overvåker og studerer landets naturmangfold, men mangler en nasjonal infrastruktur for deling av disse dataene. 
Som i mange andre land fins det også i India store mengder naturmangfoldsdata spredt omkring i arkiver, datamaskiner og servere.  Dette gjør det vanskelig å etablere en felles nasjonal kunnskapsplattform for forskning, naturforvaltning og konsekvensutredninger. 

–Prosjektet har utviklet en  webportal som legger til rette for bedre systematisering, lagring og deling av viltkameradata, sier Hanssen. 

Både de indiske og norske partnerne har lang erfaring med bruk av viltkamera. De norske partnerne har i tillegg lang erfaring med etablering av infrastruktur for deling av data.

–Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan en forbedret kontaktflate mellom forskning og forvaltning kan omsettes til handling for å fremme bevaringen av truete arter (f.eks. tiger). Prosjektet har tydelig påvist behovet for å investere mer i forskning og utvikling innenfor biodiversitetsinformatikk. Dette kan bidra til å sikre en bedre arts- og habitatforvaltning, sier Dr. Vinod B. Mathur, Direktør for WII (Wildlife Institute of India), hovedsamarbeidspartner i India.

Bruk av viltkamera og DNA- analyse i etterforskning av krypskyting. Bildet til høyre viser et konfiskert tigerskinn i Najibabad (Nord- India). Bildene til venstre viser viltkamerabilder av samme individ fra den sørøstlige delen av Rajaji National park. Foto © Wildlife Institute of India (WII).

Håndbok for viltkamera

Prosjektet har også laget en håndbok som sammenfatter internasjonal praksis på innsamling, forvaltning og deling av viltkameradata, “Publishing Camera Trap Data. A Best Practice Guide”. Målgruppa for denne håndboka er forskere og forvaltere som jobber med bruk av viltkamera i sin virksomhet. Håndboka synliggjør konkrete bruksområder for publisering av data avledet fra viltkamerabilder. 

Mobiliserer museumsdata med indisk opphav

Naturhistoriske museum i Europa og USA har store samlinger med opphav fra andre verdensdeler. FN’s Naturpanel legger stor vekt på at slike samlinger må digitaliseres og gjøres tilgjengelig for opphavslandene. Prosjektet har derfor digitalisert samlinger med indisk opphav lagret hos de fire naturhistoriske museumene i Norge. Dataene er nå fritt tilgjengelig gjennom GBIF. 

–Selv om det ikke er snakk om store datamengder har den anvendte metodikken stor overføringsverdi til andre land med betydelig større samlinger fra India, sier Hanssen.

De viktige frivillige bidragsyterne – citizen science

Daglig samles det inn store mengder naturmangfoldsdata ved hjelp av innsats fra enkeltpersoner og frivillige organisasjoner i India. Som et ledd i arbeidet med å dokumentere rovdyrenes aktivitet utenfor verneområdene har prosjektet utviklet en webportal hvor bilder med stedfestet informasjon kan lastes opp og tilgjengeliggjøres for forskere og beslutningstakere. Metoder for å hente stedfestet informasjon om observerte arter fra sosiale medier er også utredet.

–Det er en vanlig oppfatning at rovdyr bare lever innenfor verneområder. Registrerte data i nettløsningen viser at rovdyr også finnes nær og innenfor bosetningsområder. Dette har betydning for artsforvaltning utenfor verneområdene i India, sier Dr. Vidya Athreya, Centre for Wildlife Studies, Bangalore, India.

Kapasitetsbygging for en internasjonal kunnskapsplattform

Norge støtter aktivt kapasitetsbyggingsarbeidet under FN’s Naturpanel, med midler fra Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet. Norge har finansiert prosjektet med støtte fra den Indiske regjering. Norge finansierer også en teknisk støtteenhet for kapasitetsbygging, lokalisert hos Miljødirektoratet i Trondheim. 

Prosjektet har vært ledet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i nært samarbeid med Wildlife Insitutute of India (WII), Artsdatabanken, Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo, Wildlife Conservation Society- India Program (WCS), Centre for Wildlife Studies (CWF) i India og GBIF.

Både Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo og Wildlife Institute of India er nasjonale noder i GBIF-nettverket. WII er også sentral i etablering av nasjonale strategier for deling av biodiversitetsdata i India. I tillegg er instituttets Direktør Dr. Vinod B. Mathur sentralt representert i en av Naturpanelets internasjonale ekspertgrupper. 

De norske partnerne har i flere år vært sentrale i arbeidet med etablering av norsk infrastruktur for deling av biodiversitetsdata. Arbeidet med etableringen av Norsk Marint Datasenter og oppbyggingen av europeiske infrastrukturprosjekter som LifeWatch, EUBON og LTER bygger på disse erfaringene. Artsdatabankens erfaringer som formidlere av kunnskap om naturmangfold har stor overføringsverdi og relevans i tilknytning til kapasitetsbehov i Naturpanelet.

Kontakt: Frank Hanssen

Les mer 

• Sluttrapporten fra prosjektet:
  Hanssen, F. (editor), Mathur, V.B. (editor) et al. Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report 2014: Indo-Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development. - NINA Report 1079. 116 pp.
• Håndboka “The Best Practice Guide for publishing Camera Trap Data”: 
  Cadman, M. & González-Talaván, A. (eds.) (2014). Publishing Camera Trap Data, a Best Practice Guide. Contributed by Hanssen, F., Mathur, V.B., Athreya, V., Talukdar, G., Pandav, B., Ghosh, Champion, J., M., Harihar, A., Vang, R., Lindgaard, A, Mehlum, F. & Chavan, V. Copenhagen: Global Biodiversity Information Facility.
• Discovering and Developing Primary Biodiversity Data from Social Networking Sites: 
  Barve, V. (2014). Discovering and Developing Primary Biodiversity Data from Social Networking Sites: A Novel Approach. Ecological Informatics, 24, 194–199. doi:10.1016/j.ecoinf.2014.08.008
• Les mer om Naturpanelet på Miljødirektoratets nettsider

• 6 november 2014
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 5479