Klimaendringer har mye større påvirkning på arktiske kystområder enn på land eller i åpne havområder viser ny forskning. Grunnen er at disse områdene blir rammet av mange faktorer på en gang. I en ny artikkel konkluderer forskerne med at endringene er nær umulig å stoppe.
Forskere har studert effekten av smeltende isbreer på lystilgangen for tare i Young Sound på Grønland. Foto: Karl Attard.
Det er godt dokumentert at oppvarmingen av Arktis skjer 3-4 ganger raskere i Arktis enn i andre deler av kloden og at havis, isbreer og permafrost smelter med foruroligende hastighet.
Men, hva skjer i de områdene hvor alle disse endringene finner sted på samme tid?
– Vi ser store endringer i kystområdene i nord, uttaler FoU-sjef Paul Renaud fra Akvaplan-niva.
– Forurensing, fremmede arter og endringer i basisen for et arbeids- og fritidsliv basert på kystressurser representerer et skift i tilværelsen til kystbefolkningen i disse områdene, sier han.
Renaud har bidratt inn til et forskningsarbeidet sammen med Mikael Sejr fra Aarhus Universitet og Amanda E. Poste fra Norsk institutt for naturforskning, NINA.
Resultatet fra forskningen er publisert i en artikkel som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Limnology and Oceanography Letters.
Her konkluderer forskerne med at vi bør fokusere på kystområder for å forstå hvor raskt leveforholdene til planter, dyr og mennesker i Arktis blir påvirket av klimaendringene. De skriver at disse endringsprosessene vanskelig kan stoppes og at alt vi kan gjøre nå er å tilpasse oss den nye virkeligheten.
– Vi ser hvordan mange av klimaeffektene på land 'eksporteres' til kysten hvor de har en kombinert effekt sammen med klimaeffekter fra havet, sier Professor ved Ecoscience ved Aarhus Universitet, Mikael Sejr.
– Klimapresset på de kystnære økosystemene kommer derfor fra flere hold og den samlede effekten er stor, sier han.
Kysten må takle den nye virkeligheten
Til tross for at det er langs kysten det bor flest folk, er en stor del av den vitenskapelige forskningen på klimaeffekter i arktiske havområder fokusert på åpne havområder hvor endringer i havisen kan dokumenteres ved hjelp av satelittbilder,
– Det er langs kysten folk lever, og disse endringene har direkte samfunnseffekter. For å forstå hvilke endringer det er, bør vi legge en større innsats i å forstå hvordan kystsamfunnet faktisk blir påvirket av klimaendringene, sier Amanda Poste, forskningssjef i NINA.
De eksisterende klimamodeller og satellittprodukter er ikke utviklet for så komplekse forhold som i kystområder, men arbeidet er i gang.
– Vi håper at klimaendringene i arktiske kystområder får et økt fokus og at vi snart har skreddersydde modeller for disse områdene, sier Mikael Sejr.
Kontaktpersoner:
Amanda Poste, forskningssjef NINA
Paul E.Renaud, Akvaplan-niva
Mikael K. Sejr, professor, Institutt for Ecoscience, Universitetet i Aarhus