Bildet er tatt fra Andøya i forbindelse med befaring i Roksdalsvassdraget. Den hoppende laksen oppdaget fotograf Bengt Finstad først etterpå. Vi ser Grytøya i horisonten.
Du lese hele NINAs Årsmelding 2017, eller du kan lese forordet fra adm.direktør Norunn S. Myklebust her:
Adm.direktør i NINA Norunn S. Myklebust. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA
2017 er historie, og et jubileumsår står for døren. I 2018 er det 30 år siden naturforskningen ble skilt fra staten og stiftelsen NINA ble opprettet. Visjonen vår har vært «Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger», og visjonen vår er fortsatt like aktuell.
Vi har mye kunnskap om naturen, og vi har tidsserier som viser utviklingen av arter og bestander over mange år. Dette gir oss et genuint utgangspunkt når vi nå i enda sterkere grad enn før blir utfordret på at helhetlig tilnærming er nødvendig for en økosystembasert forvaltning. Økologisk tilstand, naturindeks og miljøkvalitetsnormer er innovasjoner som preget 2017 og som er like aktuelle for det året vi er inne i.
Nylig lanserte det internasjonale Naturpanelet (IPBES) en omfattende rapport om det globale naturmangfoldet. I tre år har 550 forskere studert 10 000 vitenskapelige rapporter. Konklusjonen er nedslående. Vi mennesker er i ferd med å utrydde store deler av livet på jorda. I følge rapporten fører globalisering, avskoging og jordbruk til tap av naturmangfold som nå truer både økonomi, matsikkerhet og livskvalitet for oss mennesker. Men det er heldigvis ikke for sent å snu, men det koster og det fordrer at vi gjør kloke valg. Kunnskap om natur, menneskenes forhold til naturen, vilje til handling og riktig verktøykasse vil bli avgjørende.
I 2015 vedtok FN Agenda 2030 med til sammen 17 mål. FNs bærekraftsmål ligger til grunn for Klima- og miljødepartementets kunnskapsstrategi og for Forskningsrådets bærekraftsstrategi. Disse strategiene gir direkte føringer for kunnskapsproduksjonen og for innretning og utviklingen av vårt arbeid. Rett kompetanse og organisering i egen organisasjon, helhetlig tenkning og riktig partnerskap nasjonalt og internasjonalt er stikkord for den planen NINA har lagt.
Noen kjente arter er stadig aktuelle og krever ny kunnskap, innsikt og metoder. Reaksjonene på TV-serien «Den fantastiske villaksen» som ble sendt på NRK høsten 2017 viste tydelig den entusiasmen nordmenn har til villaksen. NINAs forskere har sørget for sentrale bidrag til kunnskapsgrunnlaget for regjeringens nye trafikklyssystem for vekst i oppdrettsnæringen. Nye metoder som Miljø-DNA teknologi kan gjøre overvåkingen av lakselus bedre. Miljø-DNA er også en kostnadseffektiv metode som kan brukes til å kartlegge spredning av fremmede arter både til vanns og til lands.
Norge har et særlig ansvar for villrein. I 2016 ble den smittsomme sykdommen Chronic Wasting Desease (CWD) eller skrantesjuke påvist hos en rein i Nordfjella. Myndighetene vedtok utskyting av Nordfjellabestanden med mål om utrydding av sykdommen. De faglig krevende vurderingene forut for vedtak og gjennomføring var mulig takket være et godt samarbeid mellom Miljødirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, regional og lokal forvaltning og NINA. Overvåkingen av skrantesjuke er videreført med utstrakt prøvetaking av både villrein, hjort og elg. Funnet av CWD har også vært en vekker med tanke på forekomst og spredning av sykdommer, og hvilke konsekvenser det kan ha på natur og samfunn. Her trengs det mere kunnskap, og NINA vil bidra med sin brede kompetanse for å sikre økt kunnskap om forebygging, effekter og tiltak.
Forskningssenteret CEDREN, som blant annet resulterte i metoden miljødesign for laks i regulerte vassdrag, ble avslutta i 2017. Vi viderefører det gode samarbeidet med NTNU og SINTEF gjennom det nye senteret HydroCen som hadde sitt første hele driftsår i fjor. Forventningene er at HydroCen skal levere kunnskap og innovative løsninger, og bidra til å øke verdiskapningen i en samlet norsk vannkraftsektor. På midtsidene viser vi bredden av NINAs kompetanse på fornybar energi. Vi leverer miljøløsninger for vannkraft, men også kunnskap til bruk ved utbygging av vindkraft og ledningsnett.
For 30 år siden var NINA 73 ansatte, i dag er vi 255. NINA er 30 år i 2018, jubileet skal vi markere under den årlige samlingen for alle ansatte i november.
Kunnskap om natur og samspillet natur – samfunn, er stadig like relevant. Samarbeid og miljøløsninger går heldigvis aldri av moten.
Ledergruppa i NINA. Første rekke fra venstre:
Bjørg Bruset (kommunikasjonssjef), Signe Nybø (forskningssjef terrestrisk), Norunn S. Myklebust (administrerende direktør), Cathrine Henaug (forskningssjef Tromsø), Ingeborg Palm Helland (forskningssjef akvatisk). Andre rekke: Morten Kjørstad (forskningssjef terrestrisk), Roald Vang (seksjonsleder Miljødata), Kjetil Hindar (forskningssjef akvatisk), Stein Erik Aagaard (økonomisjef), Tor F. Næsje (forskningssjef akvatisk), Kristin Thorsrud Teien (forskningssjef Oslo), Per Arild Aarrestad (forskningssjef Bergen), Svein-Håkon Lorentsen (forskningssjef terrestrisk), Ingebrigt Uglem (forskningssjef akvatisk) og Jonas Kindberg (seksjonsleder Rovdata). Jon Museth (forskningssjef Lillehammer) og Øystein Aas (forskningsleder NINA Samfunn) er ikke med på bilde.
Foto: Juliet Landrø/NINA.