Helt fra selja blomstrer i april til tistlene bryter ut i full blomst i september, er pollinerende insekter i sving med sitt. Disse insektene sørger for at frukt, bær og blomster bestøves og lever videre. På grunn av menneskets kultivering av naturen - blant annet det industrielle landbruket - har enorme landarealer blitt endret. Over tid har dette gitt store bivirkninger for disse flittige insektene som har stor betydning, både ernæringsmessig og økonomisk: På verdensbasis er så mye som en tredjedel av matvareproduksjonen avhengig av dem – uten pollinerende insekter får vi verken kaffe eller sjokolade til kaffen. Samtidig vises en bestandsnedgang for flere av artene, verden over.

 

Humlene ut til folket

Humlene er en pollinerende insektslekt i familien langtungebier som lever over hele landet.  Mange har et kjært forhold til disse «pelskledde» insektene, men de færreste kjenner nok til at vi har hele 34 forskjellige humlearter i Norge, med forskjellig adferdsmønster og spesialiteter. I tillegg kan humlene til en viss grad skilles fra hverandre med det blotte øye.

Fordi humlene er kjente og kjære insekter for mange, er de også en naturlig inngang for å øke kunnskapen og forståelsen for de pollinerende insektene. De har derfor fått hovedrollen i et «humlesamarbeid» mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Det norske hageselskap og Artsdatabanken.

Kampanjen har foreløpig kastet av seg en «humleplakat», humlesider med humlenøkkel (www.artsdatabanken.no/humler) og det vil etter hvert komme en liten humlebrosjyre som fint kan brukes ute i «felten». Her er alle norske humler portretert med egne bilder (foto ©  Arnstein Staverløkk/NINA)

 

Hvor blir det av de pollinerende insektene?

Den arten som imidlertid har fått mest oppmerksomhet på verdensbasis, er den tamme honningbien. Den forsvinner i høy fart. «Overdødeligheten» er spesielt knyttet til USA, men det samme er også observert i Kanada, Brasil, Asia og i stadig flere land i Europa. Fenomenet har fått betegnelsen «Colony Collapse Disorder (CCD). Selv om det foreløpig mangler en god forklaring på fenomenet tyder det meste av forskningen på at biene lider under en kombinasjon av svekket immunforsvar, infeksjoner og sykdommer. Nye funn viser også en sammenheng mellom biedød og bruk av pesticider (giftige plantevernmidler). Stress og ensidig kosthold (bare en type pollen om gangen) er også noen av forklaringene.

I kontrast til honningbiene som liker varme og godvær, er humlene så hardføre at de fint klarer seg på Grønland og i Himalaya. Det har likevel vært en nedgang i humlebestandene, både i Nord-Amerika, Storbritannia og på det europeiske kontinentet.

 

Hva er de pollinerende insektenes økonomiske verdi?

Verdens bier jobber på en måte for oss mennesker. Økosystemtjenester er det naturen gir oss av for eksempel mat, fiber og brensel, men også fellesgoder som blant annet vannrensing, pollinering og rekreasjonsverdier. Det er gjort flere studier som beregner naturens verdi i kroner og øre, og i følge rapporten «The Economics of Ecosystems and Biodiversity» anslås den årlige økonomiske verdien av insektenes pollinering å være rundt 1200 milliarder kroner. Det utgjør om lag 10 prosent av verdien av verdens samlede jordbruksproduksjon.
Også her i Norge skal den økonomiske verdien av naturen og dens tjenester utredes, og et offentlig utvalg som skal se på dette, er nedsatt. Utvalget ledes av direktør for Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, som også er styreleder i Artsdatabanken.

Tekst: Beate Horg, Artsdatabanken

 

Har du lyst på en humleplakat?

Humleplakaten er gratis og kan hentes hos Norsk institutt for naturforskning, Det norske hageselskap eller hos Artsdatabanken.

• Her kan du laste ned plakaten i A3-størrelse 
  

 

FAKTA:

Dette er noen av næringsplantene som har et avhengighetsforhold til insektene rundt seg: tomater, jordbær, moreller, fersken, plommer, kirsebær, bringebær, bjørnebær, rips, solbær, stikkelsbær, blåbær, raps, alle kløverarter og belgfrukter, mange typer nøtter, kaffe, kakao, avocado, soyabønner, asparges, brokkoli, squash, agurk, mandler, kiwi, alle typer meloner, appelsiner og også alle andre typer citrusfrukter.  

 

Aktuelt:

• Artsdatabankens humlesider med humlenøkkel
• POLICYMIX:  NINA koordinerer EU-prosjektet POLICYMIX, hvor vi sammen med flere internasjonale samarbeidspartnere kartlegger pollinering som en økosystemtjeneste.

• Hageselskapets humlekampanje

 

• 13 april 2012
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 17282