Visste du at vi har regnskog på Vestlandet? Her lever sjeldne mose- og lavarter som ikke finnes andre steder i Nord-Europa.
Boreonemoral regnskog finnes i bratte, nordvendte skråninger på Vestlandet. Her fra Fusa, Hordaland. Foto © Einar Heegaard.
I Norge har vi noen få spesielle naturtyper som huser et stort antall sjeldne arter, og vi kaller disse artsoasene for hotspot-habitater. Prosjektet ARKO har kartlagt et utvalgt av slike hotspot-habitat – deriblant boreonemoral regnskog.
De norske regnskogene er sjeldne i Europa
De boreonemorale regnskogene dekker bare en liten andel av skogslandskapet på Vestlandet, men er viktige levesteder for moser og lav med oseanisk utbredelse. Mange av disse artene er ansvarsarter for Norge, og naturtypen er viktig i europeisk sammenheng. Høyt nitrogennedfall, med påfølgende vekst av alger på trærne, gjør det vanskelig for artene mange steder. Utbygging av boliger, hytter og veier truer også de små arealene.
Fattig boreonemoral regnskog har en sterk konsentrasjon av mose- og lavarter med oseanisk utbredelse. De fleste av artene med tyngdepunkt i dette hotspot-habitatet finnes ikke andre steder i Nord-Europa. Norske ansvarsarter er arter hvor mer enn 25 prosent av den europeiske populasjonen forekommer i Norge. Vi kjenner minst ti ansvarsarter i disse oseaniske oasene. Enda flere har 5−25 prosent av populasjonene sine hos oss. Dette miljøet er altså viktig for arter som vi har et internasjonalt ansvar for. I tillegg er det et viktig levested for norske rødlistearter.
De nemorale og boreonemorale regnskogene dekker lite areal i Europa. I Norge er skogarealet i kyst- og ytre fjordstrøk betydelig større enn ellers i Europa. Klimaendringer kan gjøre at betydningen av de norske oseaniske skogene blir enda større. Nedbøren i kyststrøkene i Norge er forventet å øke, mens i oseaniske områder ellers i Vest-Europa sier prognosene at nedbøren vil avta.
Kystvortelav (VU) vokser på glatt bark (rogn, hassel). Foto © John Bjarne Jordal.
Hva er egentlig en norsk regnskog?
Regnskogsområdene i Europa er kjennetegnet ved en kombinasjon av høy årsnedbør, liten variasjon i temperatur gjennom året, relativt lave sommertemperaturer og fravær av lengre tørkeperioder. Regnskogen og artene knyttet til den finnes imidlertid ikke overalt der klimaet tilsier det.
I Norge kan regnskogsmiljøene betraktes som ekstrahumide, de finnes der topografiske forhold gir konstant høy luftfuktighet. I Midt-Norge finner vi de boreale regnskogene for eksempel i leirraviner. De boreonemorale regnskogene begrenser seg til kløfter og bratte nordskråninger på Vestlandet. Luftfuktighet er altså den viktigste beskrivelsesvariabelen for hotspot-habitatet boreonemorale regnskoger.
Some like it wet: artene i boreonemoral regnskog
Moser og lav er de viktigste artsgruppene i den boreonemorale regnskogen. De vokser på trær og på bergvegger. De fleste regnskogslavene vokser på løvtrær med glatt bark, som rogn, hassel, bjørk og kristtorn. Denne økologiske gruppen av skorpelav som ofte opptrer sammen, kaller vi for skriftlavsamfunn (Graphidion). I de hyperoseaniske utformingene av skriftlavsamfunnene inngår de artene som kjennetegner fattig boreonemoral regnskog. De fleste artene har stor produksjon av lette spredningsenheter (diasporer) og sprer seg effektivt. De er utpregete kolonister og slår seg ofte ned på greiner og stammer på trær som ikke er mer enn fem til ti år gamle. Dette er altså arter som ikke er avhengig av gamle trær for å overleve.
Gullhårmose er en norsk ansvarsart. Den vokser på berg og i hei. Foto © John Bjarne Jordal.
De fleste mosene som er karakteristiske for boreonemoral regnskog, vokser på bergvegger. Mange av dem skyr kalkrike berg, mens en liten gruppe krever middels kalkrike forhold. De fleste er utpregete skyggearter. De boreonemorale regnskogene som er rike på regnskogstilknyttete moser, finner vi først og fremst der årsnedbøren er størst, i de midtre og østligste delene av utbredelsesområdet. Høyest diversitet av regnskogslav finnes i de områdene nær kysten som har mildest vinter.
Vi visste lite om de regnskogstilknyttete artene og deres levesteder på Vestlandet fram til begynnelsen av 1980-tallet. Den systematiske kartleggingen i kartleggingsprosjektet ARKO og et parallelt prosjekt i regi av Fylkesmannen i Hordaland har bidratt til viktig kunnskap. Vi har funnet sju regnskogstilknyttete lav- og mosearter som er nye for Norge. Seks av disse var også nye for Norden. Særlig interessant var funnet på Stord av Arthonia macounii, en hyperoseanisk skorpelav som er sjelden på De britiske øyene og en truet art der. I alt 15 rødlistete habitatspesialister er registrert i ARKOs undersøkelser, i tillegg til 25 arter som er kjennetegnende for hotspot-habitatet og har sitt tyngdepunkt her. Flere av de registrerte lavartene er ikke tidligere vurdert for Rødlista, og ny kunnskap om disse artene ble formidlet til rødlistekomiteen for lav 2015.
Kystkoralllav er nært truet på den norske Rødlista og er norsk ansvarsart. Foto © John Bjarne Jordal.
Små arealer, mange trusler
Fattig boreonemoral regnskog forekommer relativt hyppig innenfor utbredelsesområdet. Hotspot-habitatet utgjør likevel en liten del av skoglandskapet, kanskje så liten som én til tre prosent. Dette er arealer som nå trues av utbygging. Det er sterk befolkningsvekst i mange av kystkommunene, og boliger og hyttefelt bygges i nærheten av byene og tettstedene. Den nye stamveien mellom Bergen og Stavanger er planlagt lagt gjennom flere av kjerneområdene for boreonemoral regnskog. Utbygging, både av veier, hytter og hus, og utbedring av veinettet er derfor reelle trusler mot de små arealene av hotspot-habitatet og artene der.
En annen sentral trussel mot boreonemoral regnskog er algebegroing. Alger på trestammene er ikke uvanlig i områder med høyt nitrogennedfall. Vi ser at det er lavere forekomst av regnskogsepifytter der det er høy algevekst på trærne. Den negative effekten av algevekst er sannsynligvis størst i den sørlige delen av utbredelsesområdet for hotspot-habitatet, der nitrogennedfallet er høyest.
De boreonemorale regnskogene er ikke økonomisk viktige i skogbruket. Virket er ikke av høy kvalitet, og avvirking i bratt terreng er ressurskrevende. Men mange av lokalitetene ligger innimellom plantefelt av gran og sitkagran. Når disse plantefeltene avvirkes, kan det gi uheldige effekter på hotspot-habitatet. Kanteffekter kan gi endrete fuktighetsforhold, og regnskogsmiljøer blir dessuten utsatt for hogst langs uttaksveiene.
De fleste av habitatspesialistene er knyttet til løvtrær. Løvtreinnslaget i nordskråningene i furuskogslandskapet er sannsynligvis delvis et resultat av tidligere beitebruk. De fuktige og ofte grasrike nordvendte liene var gode beiteområder. Da skogsbeitet opphørte, grodde skråningene til med løvtrær. Vi vet ikke om forynging av furu og fortetting på sikt vil føre til mindre innslag av løvtrær. Dersom dette skjer, kan det gi færre leveområder og reduserte populasjoner av artene som er tilknyttet regnskogen. Utviklingen av viktige løvtreslag som rogn og hassel vil være viktig å følge i en overvåking av disse oseaniske oasene.
Av Hans H. Blom, forsker ved Norsk institutt for skog og landskap
Fakta
Fattig boreonemoral regnskog finnes i kyst- og fjordstrøk fra Lindesnes til Sør-Trøndelag. Naturtypen er å finne på beskyttete steder med høy stabil luftfuktighet, som trange dalsøkk og nordskråninger, gjerne under høye bergvegger. Skogbildet varierer fra furuskog til løvskog dominert av bjørk, stedvis hassel. Artene i regnskogsmiljøet er frostømfintlige. Hotspot-habitatet begrenses derfor til arealer under 250 moh. med januarmiddeltemperatur lik eller høyere enn 0 grader.
ARKO står for "Arealer for rødlistearter – kartlegging og overvåking”. ARKO-prosjektet er en del av Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Formålet med ARKO er tredelt: For det første skal det øke kunnskapen om rødlistearter. Dernest skal det identifisere viktige forvaltningsområder for rødlistearter og dessuten skal det utvikles metoder for overvåking av disse artene. I ARKO fokuserer vi på hotspot-habitater. Dette er sjeldne, velavgrensete naturtyper med ansamlinger av rødlistearter og gjerne også mange habitatspesifikke arter.
Les mer i temaheftet Oaser for artsmangfoldet – hotspot-habitater for rødlistearter. NINA Temahefte nr 061. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.