Åtte års forskning konkluderer med at skyttelbuss på Snøheimvegen fungerer for villreinen. Omfattende merking av både folk og rein har gitt verdifull kunnskap.
Snøheimbussen tar på nye passasjerer ved Snøheim. Foto: Vegard Gundersen/NINA.
Snøheimvegen er en 14 km lang grusveg som går fra Hjerkinn til Snøheim, gjennom tidligere Hjerkinn skytefelt og inn i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Siden 2009 har forskerne fulgt både villrein og folk i dette villreinområdet. Snøheimvegen var åpen for sivil biltrafikk til og med 2011, fra 2012 er det prøvd ut en ordning der biltrafikk er erstatta med skyttelbuss.
–Skyttelbussregimet ser ut til å fungere tilfredsstillende, målet er å bevare villreintrekkene og sikre reinen tilgang til arealer i tidligere Hjerkinn skytefelt, sier NINA-forsker Vegard Gundersen.
–Det er vanskelig å finne andre gode alternativer. Vi vet at Snøhetta, toppene rundt og turisthyttene Snøheim og Reinheim tiltrekker seg mye folk. En forutsetning for en løsning der friluftsfolk fortsatt fraktes i buss fra Hjerkinn til Snøheim er at bussdriften er stabil også på lengre sikt. Det vil si at eierskap til veien og finansiering av veivedlikehold og bussdrift må være avklart, presiserer Gundersen.
I rapporten konkluderes det med at en nedleggelse av skyttelbussen vil kunne utløse en svært uheldig situasjonen for reinen. Stor og ukontrollert ferdsel i det aktuelle terrenget vil raskt kunne hindre det viktige villreintrekket.
Merking av folk og rein
Grunnlaget for mange av villreinprosjektene er GPS-merking av villrein sammen med en rekke metoder for å måle tilstanden i bestand og på areal. Forvaltning av villrein handler mye om forvaltning av folk som bruker fjellet sammen med reinen, derfor har det i alle prosjektene vært viktig å måle ferdsel.
–Vi trengte kunnskap om hvor mange som går hvor til hvilken tid, og vi måtte også ha kunnskap om hvem brukerne av arealet er, sier Vegard Gundersen.
Det ble delt ut GPS-enheter til de som tok skyttelbussen. Det er klare forskjeller i ferdselsmønsteret de årene det var lov å kjøre med privatbil sammenliknet med de årene det har vært skyttelbuss. Den andre metoden som har vært avgjørende er automatiske tellere som viser intensiteten i bruken av stisystemet. Disse tellerne ga detaljert kunnskap om eventuelle endringer i bruken av stiene. Disse to metodene ble supplert med observasjoner i felt for å få informasjon om de som verken tar bussen eller følger de faste stiene. For å finne ut mer om hvem det er som besøker området ble det gjennomført en rekke spørreundersøkelser. Dette var nødvendig for få kunnskap om hva som fungerer av tiltak, hva folk etterspør og hvilke holdninger de har til ulike tiltak.
Figuren viser en situasjonsbeskrivelse av villreinens trekkområder og de to aksene Snøheimvegen og Stroplsjødalen som villreinen må krysse fra nord hver sommer/høst for å komme inn på de rike vinterbeitene i Dovre/Lesja kommune.
Ferdselsmønsteret til de reisende inn Snøheimvegen, både med bil og buss, er kartlagt ved hjelp GPS-loggere. Disse datasettene viser at skyttelbusstiltaket fungerer etter planen når det gjelder målet om å unngå ferdsel og opphold i den viktige trekkorridoren for villrein over Snøheimvegen. Med privatbiler blir det parkering og opphold i sårbare trekkområder, mens skyttelbussen frakter folk forbi. Det er imidlertid en uheldig trend for veien at trafikken av gående, syklister og bilister utenom busstidene øker. Lokalbefolkningen bruker skyttelbussen i økende grad.
I tillegg har Norsk senter for bygdeforskning undersøkt lokalbefolkningens bruk av og holdninger til skyttelbussløsningen.
–Det virker å være en forsiktig aksept for tiltaket lokalt, sier bygdeforsker Frode Flemsæter.
Ferdselstellerne blir satt ut i slutten av juni, så snart snøforholdene tillater det. Telleren blir gjerne gjemt i en varde, som her i Storstyggsvånådalen. Foto: Ingrid Nerhoel/Norsk villreinsenter nord.
Vis hensyn
Det er avgjørende for ikke å forstyrre villreinen at gående og syklister langs Snøheimvegen, samt bilkjøring utenom busstidene, holdes på et lavt nivå.
–Blant annet usikkerheten om bruk av el-sykler gjør at denne trafikken er lite forutsigbar framover, det kan fort etablere seg en praksis som kommer i konflikt med villreinen, sier Vegard Gundersen.
–Dersom annen ferdsel langs vegen blir for stor, vil det kunne undergrave fordelene ved å bruke skyttelbuss og stoppe villreintrekket. Vi ser allerede i dag at reinen i området har en helt annen atferd i turistsesongen august-september enn senere på høsten med lite ferdsel, forteller Gundersen.
Denne effekten trenger ikke å være et resultat av ferdsel, men ferdsel er svært viktig for å forklare den pressete situasjonen reinen har i området. Med dagens ferdselsnivå på Snøheimvegen (og i Stroplsjødalen) er villreintrekket truet i turistsesongen. Det er også analyser som viser hvordan reinens tilbøyelighet for å krysse stier/veger henger nært sammen med ferdselsintensiteten på det tidspunktet den skal krysse.
Fremtidige beslutningsprosesser må bygges på forutsigbarhet, gjennomsiktighet og god kommunikasjon mellom alle involverte parter og interessegrupper. Dette kan gjøres gjennom årlige dialog og evalueringsmøter der alle aktørene deltar.
Ei av villreinsimlene som har samlet GPS-posisjoner i Snøhettaområdet. Foto: Ingrid Nerhoel/Norsk villreinsenter nord.
Historien bak prosjektet
Hovedprosjektet ble startet i 2008 da Miljøverndepartementet via Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) ba NINA utvikle et prosjekt for ferdselskartlegging og innsamling av data fra GPS-merka reinsdyr. Prosjektet ble utviklet i et dialogseminar med en bredt sammensatt brukergruppe. Senere ble også kunnskap om lokalsamfunn bakt inn i et felles prosjektforslag fra NINA og Norsk senter for bygdeforskning.
To av de viktigste driverne for aktiviteten på Hjerkinn er fjellet Snøhetta og turisthytta Snøheim ved foten av Snøhetta. Åpningen av Snøheim i 2012 var viktig for videre utvikling av hele Hjerkinnområdet og for hva som skulle skje med Snøheimvegen. Området mellom Hjerkinn og Snøheim er en viktig trekkorridor for villreinen, og det var ønskelig å redusere menneskelig bruk og ferdsel langs denne aksen, samtidig med at friluftslivet på Snøhettamassivet skulle ivaretas.
Temaheftet «Horisont Snøhetta» ga klare tilrådninger om tiltak og aktiviteter. Et av de viktigste tiltakene for Snøheimvegen var skyttelbuss og ellers streng regulering av ferdselen på strekningen Hjerkinn-Snøheim. Les nyhetssak om Horisont Snøhetta fra 2013
Les også NINA Temahefte 51Horisont Snøhetta fra februar 2013
Som en videreføring av arbeidet med Horisont Snøhetta ble det bestemt at NINA og Norsk senter for bygdeforskning skulle gjennomføre et overvåkingsprosjekt for perioden 2014-2017. Sluttrapporten skal omhandle hele villreinområdet, Snøhetta øst og Snøhetta vest og skal leveres i 2018. Denne første utredningen handler kun om hva som skal skje med Snøheimvegen, endelig avgjørelse for Snøheimvegen vil bli tatt i løpet av 2017.
Mange har deltatt i finansieringen av prosjektet: Miljødirektoratet, Forsvarsbygg, Statkraft, Statnett, Jernbaneverket, Statens naturoppsyn, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppland fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkes-kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Dovrefjell nasjonalparkstyre, Dovre kommune, Lesja kommune, Rauma kommune, Nesset kommune, Sunndal kommune, Oppdal kommune, Villreinutvalget i Snøhetta, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Dovre fjellstyre, Lesja fjell-styre, Nesset fjellstyre, Reinsutvalget i Sunndal, Oppdal bygdeallmenning, Statskog og DNT Oslo og omegn.
Les rapporten: Kunnskapsgrunnlag om ulike scenarier for Snøheimvegen. Effekter på villrein, ferdsel og lokalsamfunn etter åtte års forskning
Kontakt:
Vegard Gundersen, NINA
Olav Strand, NINA
Frode Flemsæter, Bygdeforskning