Det er mange gode grunner til å ha trær og grønne områder i bybildet. Men ny forskning viser at god luftkvalitet ikke nødvendigvis er en av dem.
Bytrær kan gjøre hetebølger mer levelige, bremse vinden, ta unna vann og øke naturmangfoldet. Men for at de ikke skal forringe luftkvaliteten på gatenivå, må de plasseres riktig. Foto: Hans A. Rosbach, CC BY-SA 3.0.
At grønn vegetasjon bedrer luftkvaliteten, er en påstand vi ofte møter. Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) undersøkte denne sammenhengen nærmere. De brukte målinger av luftkvalitet fra byer i Europa og USA, og kombinerte disse dataene med en kartlegging av endringer i vegetasjonen i de samme områdene. Resultatene, som nå er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences, punkterer myten.
– Vi fant ikke bevis for at endringer i grønn vegetasjon i byer har en betydelig effekt på luftkvaliteten. Noen ganger påvirker grøntområder luftkvaliteten positivt, andre ganger negativt, forteller NINA-forsker Erik Stange.
Det er særlig på gatenivå at forskerne finner en negativ effekt, det vil si en skala på 15-60 meters radius.
– På gatenivå kan vegetasjon begrense ventilasjonen, og føre til at forurensningen blir værende lenger nær bakken. Det er kjent fra før at ventilasjon av forurenset luft har en langt større effekt på bedring av luftkvalitet enn vegetasjonen, og dette er noe som våre funn også bekrefter, forklarer Stange.
Positiv effekt når vi zoomer ut til bynivå
Når forskerne så isolert på endringer i tredekke og annen vegetasjon på større skala, som nabolag eller hele byer, fant de imidlertid noen tilfeller hvor en økning i vegetasjon påvirket luftkvaliteten positivt, spesielt med hensyn til partikler i luften. Men effekten var liten.
– Selv om funnene våre viser at å gjøre byene grønnere kan bedre luftkvaliteten på bynivå, så er ikke effekten så stor. Og som vi har sett, kan effekten til og med være negativ på gatenivå. Istedenfor å fortsette å tenke at vi kan gjøre opp for utslipp gjennom å plante masse trær i byen bør vi kanskje stille oss spørsmålet hvordan kan vi plante trær for å ikke forringe luftkvaliteten, sier Stange.
Mange andre positive effekter av grøntområder
For selv om effekten på luftkvalitet er mindre enn myten skulle tilsi, har grønn vegetasjon i byer mange andre positive effekter.
Trær gjør mikroklimaet bedre: de gjør hetebølger mer levelige, og bremser vinden i kaldere klima. De bidrar til å ta unna overvann ved kraftig regnvær, og bidrar til å øke naturmangfoldet. I tillegg til at de er et estetisk element som kan bidra til trivsel.
Men trærne må plasseres riktig, sier Stange.
Mindre svevestøv har gitt bedre luftkvalitet
Luftkvaliteten har likevel blitt bedre i områdene forskerne undersøkte. Mengden svevestøv har i løpet av den undersøkte perioden gått ned med gjennomsnittlig 3 prosent årlig, noe vi trolig kan takke reduserte utslipp som en følge av politiske tiltak for.
– Hvis vi fortsetter å fokusere på hvordan vi kan plante oss til bedre luftkvalitet, kan det stjele ressurser som burde vært brukt til å redusere utslipp, avslutter Stange.
Faktaboks: Metode
Luftkvalitetsdata var samlet fra 2615 målestasjoner i byer (2127 i Europa og 488 i Nord Amerika) for nitrogendioksid, ozon og partikler mindre enn 10 µm og 2,5 µm for å vise hvordan konsentrasjonen av disse luftforurensingstyper varierte mellom 2010 og 2019.
Forskerne brukte satellittbilder for å beregne hvorvidt arealet av både tredekke og all vegetasjon hadde endret seg i løpet av samme tiåret på romlige skalaer: gatenivå (15 – 60 m radius rundt målestasjonen) nabolag (120 – 1000 m radius) og bynivå (2 – 16 km).
Analysene utforsket sammenhengene mellom de overordnede nedgangene i luftforurensning og både vegetasjon og andre mulige påvirkningsfaktorer: de totale utslippene, vind, nedbør, temperatur, og luftfuktighet.
Les artikkelen: Reassessing the role of urban green space in pollution control
Hør intervju med medforfatter Erik Stange på tysk radio om forskningen (delvis på tysk/delvis på engelsk)
Du kan også høre mer om natur i by i NINA-podkasten Naturligvis
Kontakt: Erik Stange