— Det blir nok en skikkelig marihønesommer i år, sier insektforsker Arnstein Staverløkk i NINA.

Det kryr nemlig av bladlus på busker og trær over hele landet, og det er godt nytt for den prikkete lille billa. Både larver og voksne marihøner tar for seg på buffeten av små grønne bladsugere.

Et nyttig insekt

— Marihønelarvene ser ut som bittesmå krokodiller. De er glupske små dyr som valfarter opp og ned bladene på jakt etter små bladlusbarn, sier Staverløkk.

Nettopp derfor regnes de fargerike billene som nyttedyr.

— Larvene sluker bladlusene effektivt og spiser mange før de vokser videre til neste stadium, og til slutt blir til en marihøne. 

Det er de blålilla larvene til den kjente sjuprikkede marihøna som er blant de vanligste, men de kan også være mer grå eller svarte.

— Noen av dem spiser også sopp, og et par av dem er også vegetarianere, sier Staverløkk.

Den sjuprikkede marihøna(Coccinella septempunctata)er den vanligste i Norge. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA

Store mengder

De små fargerike billene er lette å få øye på, og siden de ikke stikker og i utgangspunktet ikke biter er de spennende å studere både for barn og voksne. I år blir det mange muligheter til å ta en nærmere kikk på det lille insektet.

Larvene kommer i like mange variasjoner som marihønene selv, noen har til og med små pigger. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA

De overvintrer som voksne, og orienterer seg etter kontraster og høyder i omgivelsene, og man kan noen ganger se store ansamlinger av marihøner på jakt etter mat eller et overvintringssted. På kysten av Danmark og Sverige har man sett store svermer av marihøner på sensommeren og høsten, og gjerne langs strendene kan de hope seg opp på leting etter mat.

— Siden Harlekinmarihøna har bosatt seg på Østlandet nå kan man oppleve den i større svermer på høsten, sier Staverløkk. 

Den kalles også halloweenmarihøne og samler seg gjerne i flokker etter den første frosten har kommet i oktober-november.

—  Dette er en uønsket art i Norge ettersom den kan utkonkurrere våre stedegne arter, samt at den ofte trekker inn i husvegger for å overvintre.

Staverløkk anbefaler likevel ikke folk til å drepe dem, for de kan ligne på andre marihønearter som hører hjemme i området.

Prikkene betyr ikke alder

Det finnes ca. 60 ulike marihønearter i Norge, men bare et trettitalls er lett gjenkjennelig ved at de har sterke farger og mange prikker.  

Ikke alle marihøner er røde, sjekk ut sjakkbrettmarihøna,Propylea quatuordecimpunctata! Foto: Arnstein Staverløkk/NINA

Dette utseendet virker avskrekkende på de som vil spise marihøna. For godt smaker den ikke. Marihøna har et sterkt kjemisk forsvar og skiller ut et stoff på føttene som smaker vondt. 

— Det er en myte at antall prikker tilsvarer hvor gamle de er. Hver art har et bestemt antall prikker, og det latinske navnet har ofte tallkombinasjonen sånn at den sjuprikkete marihøna heter for eksempel Coccinella septempunctata, sier han.

Mot slutten av sommeren begynner de voksne marihønene å lete etter et sted å overvintre, og da kan man finne dem i sprekker, kriker og kroker både inne og ute. Hvis de kommer inn i hus anbefaler Staverløkk å flytte dem ut. 

— Pirk dem forsiktig ned og ta dem med ut i hagen, sier han. 

— Dersom vinteren i tillegg blir mild, vil det øke overlevelsen til marihønene og det kan derfor vente helt til neste år før vi ser hele effekten av årets bladlusbonanza.

Kontaktperson: Arnstein Staverløkk

• 2 juli 2018
• Tekst: juliet.landro
• Antall visninger: 19478