Et ødelagt rør på papirfabrikken førte til at det ble sluppet ut limrester i Vikelva på Ranheim. Undersøkelser fra NINA viser at utslippet heldigvis ikke var giftig for fisk eller bunndyr
Sjøørretsmolt fra Vikelva. Fisken ble fanget og sluppet tilbake i elva den 16 mai 2017. Til sammen 46 ørretunger ble fanget i elva etter uhellsutslippet, og tetthetene viser at fisken ikke tok skade. Foto: Morten Andre Bergan, NINA
Vikelva er et av flere prioriterte vassdrag for Trondheim kommune. Takket være ulike fiskeforsterkende tiltak og tiltak for å bedre vannkvaliteten, er sjøørreten igjen på vei tilbake til vassdraget, etter å ha vært borte fra elva i mange generasjoner som følge av forurensning.
Det viser seg at utslippet så vesentlig verre ut enn det var, med mye skum og gråfarge på elva. NINA har på oppdrag fra Ranheim Paper & Board gjennomført undersøkelser av bunndyr og ungfisk i elva. Konklusjonen av dette er at utslippet heldigvis ikke var giftig for fisk eller bunndyr.
–Skummet skyldtes at spylevannet inneholdt noe stivelse, og gråfargen skyldtes innhold av kaolin (leire). I slike små mengder som ved dette utslippet så var ikke dette farlig for elva, selv om det så ille ut sier forsker i NINA, Morten Bergan.
Med mye skum og gråfarge, så utslippet verre ut enn det faktisk var. Foto Morten Andre Bergan/NINA.
Bedriften gjorde det helt riktig da uhellet var ute. De fikk stoppet lekkasjen raskt, og de tok kontakt med en gang for å få dokumentert følgene av lekkasjen. Vi vet at slike uforutsette hendelser kan skje. Det er da viktig at bedriften sørger for å få oversikt over utslippet og iverksetter tiltak for å få stoppet lekkasjen så fort som mulig. De biologiske effektene må kartlegges og kvantifiseres raskt. For å hindre at slike utslipp skal skje igjen må bedriften gå gjennom og eventuelt forbedre rutinene.
–Rask og riktig handling er avgjørende for at skadeopprettende tiltak kan settes inn raskest mulig der det er nødvendig. Det ble heldigvis ikke nødvendig med slike tiltak i Vikelva, sier Bergan.
Vikelva på Ranheim
Vikelva på Ranheim er ett av Trondheim kommune sine satsningsvassdrag hvor tilstanden for vann og miljø skal forbedres. Vikelva er i dag en viktig del av bybildet på Ranheim, både som tur- og friluftsområde for folk, og som en grønn lunge for biologisk mangfold, fugl og fisk. Med god hjelp er ørretsbestanden nå i ferd med å reetablere seg i vassdraget. I nedre del av elva er det i dag sjøvandrende sjøørret. Det er også registrert laks i vassdraget de siste årene.
Både vannkvalitet og vassdraget som leveområde er vesentlig forbedret. Tidligere var elva svært forurenset, både fisken og det biologiske mangfoldet var borte. Målet er at elva skal ha en levedyktig sjøørretbestand. Det er da avgjørende at det er et tilfredsstillende biologisk mangfold av bunndyr som sikrer riktig og nok næring til fisken i elva.
Fisken tilbake i elver og bekker
Miljøopprydding har skapt levelige forhold for både ørret og laks i stadig flere bekker og småelver i Trondheim. Trondheim kommune har engasjert NINA som rådgivende faginstans for kommunens sjøørretbekker, og til å drive miljøovervåkning gjennom bunndyrundersøkelser og ungfisktellinger i en rekke bekker og elver. Målet er å få fisken tilbake i så mange bekker og småelver som mulig innenfor de utfordrende rammebetingelse et stadig mer urbant nedbørfelt og økt boligutbygging gir. For urbane småelver og bekker er risikofaktorene mange, utslipp fra industri, kloakk-lekkasjer fra boliger og veirelatert forurensning er en konstant trussel for miljøtilstanden.
Heldigvis gikk det bra for sjøørreten i Vikelva denne gangen.