Forskere er bekymret for hvordan utbruddet av fugleinfluensa vil påvirke bestanden av den allerede utrydningstruede krykkja. Det viktigste tiltaket nå er å samle inn død fugl før trekket starter.
Denne gråmåken endte sine dager på grunn av fugleinfluensa. I tillegg til gråmåken er det krykkja som er hardest rammet av det smittsomme og dødelige viruset. Foto: Tone Kristin Reiertsen, NINA
Fugleinfluensaen som herjer nå, rammer krykkje og gråmåke hardest. De siste dagene er 11 000 døde krykkjer funnet og registrert i Vadsø, og tallet på døde fugler er trolig høyere. Øst-Finnmark er særlig utsatt, men sykdommen har spredt seg sørover langs hele kysten.
– Så vidt jeg vet har vi aldri før opplevd et så stort utbrudd av fugleinfluensa i Norge. Det er spesielt kritisk nå som trekket nærmer seg. Krykkja trekker hovedsakelig mot Svalbard og Newfoundland, mens gråmåken trekker langs norskekysten og over til Storbritannia, forteller forsker Tone Kristin Reiertsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Et grusomt syn
Den erfarne fugleforskeren har nettopp vært på feltarbeid i Finnmark. Reiertsen beskriver det hun så som grusomt.
– Fuglene får rykninger og greier ikke å fly, så dør de. Vi har vært bekymret for utbrudd av fugleinfluensa, men trodde ikke at det kunne bli så ille, sier Reiertsen.
Video: Knut-Sverre Horn / NRK.
Varianten av fugleinfluensa som herjer nå, er spesiell fordi den er høypatogen. Det betyr at den medfører høy grad av sykdom og død hos de artene som rammes. Smitten skjer gjerne på plasser hvor fuglene raster og vasker seg. Hvis viruset først kommer på innsiden av en koloni, kan det få svært alvorlige følger.
Må samles inn raskest mulig
– Sjøfugl er spesielt utsatt fordi de hekker tett og er sosiale med hverandre. Store utbrudd av fugleinfluensa kan i verste fall utrydde sårbare kolonier av krykkje. For å begrense smitten, er det viktig at de kommunene som rammes setter i gang et apparat for å samle inn død fugl så raskt som mulig, sier Reiertsen.
Krykkja er utrydningstruet, og i Fastlands-Norge er bestanden redusert med 80 prosent de siste årene. For forskerne er det viktig å overvåke effekten av fugleinfluensaen, blant annet å registrere hvor mange av unge og voksne fugler som dør, og hvilke områder som rammes.
Trenger rutiner for å håndtere utbrudd
– I ettertid bør vi få på plass rutiner for hvordan slike utbrudd skal håndteres i framtida, så vi i størst mulig grad unngår å komme i lignende situasjoner, sier Reiertsen.
Fugleinfluensa smitter i all hovedsak mellom fugler, men kan også overføres til pattedyr. Ifølge Veterinærinstituttet er en rødrev i Tromsø blitt smittet av viruset. Veterinærinstituttet sier at særlig hunde- og katteeiere bør være oppmerksomme på døde og syke fugler, og holde kjæledyrene sine unna disse.
Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte fra fugler til mennesker som svært lav. FHI anbefaler overvåking av virusene hos fugler og andre dyr i Norge for å kunne følge med på om det skjer endringer i virusene som kan gi økt smitteevne til mennesker eller reduserte behandlingsmuligheter ved smitte til mennesker. Smitte fra fugler til mennesker kan forebygges ved å følge gjeldende smittevernråd.
Les mer om fugleinfluensa hos villfugl hos Veterinærinstituttet
Les Mattilsynets svar til innbyggere om fugleinfluensa
Kontakt: Tone Kristin Reiertsen