Bynatur er skapt av og for mennesker, men er også hjem for mange arter og gir oss mange viktige naturgoder. Vi har kartlagt kunnskapen vi har om natur i urbane miljøer.
Urban natur, som St. Hanshaugen park, har noen særegne egenskaper. Foto: Bart Immerzeel / NINA
Mer enn halvparten av jordas befolkning bor i byer. Bynaturen er viktig for helsa til de som bor i byene, og leverer også mange andre naturgoder med stor samfunnsøkonomisk interesse. For å kunne forvalte denne naturen på en god måte, trenger vi et godt kunnskapsgrunnlag, og NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet laget en rapport som oppsummerer den kunnskapen som er publisert om naturmangfold og økologisk tilstand nordiske byer.
En naturtype som er sterkt påvirket av mennesker
Urban natur har noen særegne egenskaper, og kjennetegnes først og fremst av at den er så sterkt påvirket av mennesker. Ofte er den skapt av og for oss, og de artene som skal leve der må i mange tilfeller tåle både lysforurensning, lydforurensning og kjemisk forurensning.
– Likevel er denne naturen viktig for artene som har dette som leveområde og for oss mennesker, forteller NINA-forsker Bart Immerzeel. Han er en av forfatterne bak den nye rapporten..
Mindre mangfold
Artssammensetningen i bynatur er mer homogen enn i lignende naturtyper utenfor byen. Vi finner for eksempel flere generalistarter som har klart å tilpasse seg til forholdene i byen, men færre spesialister som er følsomme for forurensing. Samtidig finner vi flere arter som ikke hører naturlig hjemme i området.
– Tenk for eksempel på en park med gressplen sammenlignet med en blomstereng. Parken har færre arter, og ofte større grad av innførte arter som trives godt i et urbant miljø, sier NINA-forsker Yennie Bredin, som har arbeidet sammen med Immerzeel om kartleggingen.
Bynatur kan skape muligheter for arter som er godt tilpasset menneskepåvirkede økosystemer eller som ellers er forskjøvet eller ikke lenger har en åpenbar plass andre steder. For eksempel kan enkelte arter ha større mattilgang i byer, eller finne gode tilfluktssteder for overvintring.
Lommer med natur kan fungere som tilfluktssted
Vi finner også i enkelte tilfeller artsrike lommer i byer.
– I Stockholm har Kungliga Nationalstadsparken mange eiketrær som har fått stå lenge i fred. Gamle eiketrær er et viktig levested for flere rødlistearter, og denne parken har blitt et fristed for sjeldne arter, forteller Bredin.
Ved å restaurere naturområder i byer er det også mulig å aktivt skape mer mangfoldige områder. I NINA forsker vi eksempel på hvordan de kan bruke høy fra slåttemark til å skape artsrike blomsterenger i byer, til glede for både pollinerende insekter og folk. Dette arbeidet er ikke publisert enda, og inngår derfor ikke i kunnskapsgrunnlaget til denne rapporten.
Kan vi egentlig snakke om urban natur som økosystemer i det hele tatt?
Forskerne oppdaget raskt at selv om bynatur har noen særegne egenskaper, så er det vanskelig å definere hva urbane økosystemer er. Det dukket opp mange spørsmål uten et enkelt svar.
Litteraturen om bynatur beskriver ofte urbane økosystemer som små grønne områder i en by. Det finnes få beskrivelser av større områder som også inkluderer den grå infrastrukturen, slik som parkeringsplasser, veier og hus. Kan vi da snakke om urbane økosystemer som en egen type økosystem, eller er det egentlig rester av andre økosystemer, omgitt av by?
Og hvilken referansetilstand kan vi sammenligne med for å si om det går bra eller dårlig med bynaturen, siden bynatur per definisjon er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet? I noen storbyer står det bedre til med naturen i dag enn for 100 år siden, men betyr det at den økologiske tilstanden er bra?
De fleste forvalterne av urbane grøntarealer i nordiske byer forventer en økning i fremtidig antall og areal av grøntområder. Samtidig vil presset på bynaturen trolig øke på grunn av økt urbanisering, introduksjon av fremmede arter og endret klima. Vi trenger derfor mer kunnskap om hva disse endringene vil bety for det biologiske mangfoldet og tilstanden til urbane økosystemer.
Les rapporten: Kunnskapsgrunnlag for nordeuropeiske urbane økosystemer – Biologisk mangfold, tilstand og forventet utvikling
Les mer om forskningen som pågår i NINA om natur i by
Kontaktpersoner: Bart Immerzeel og Yennie K. Bredin.