Foto: Ketil Skogen / NINA.
48 prosent av truede norske arter lever i skogen, og forholdene i de fleste skoger er langt fra det de er i skog med liten menneskelig påvirkning. Det er ikke nok å ta vare på enkeltarter og mindre områder. Derfor undersøker prosjektet ECOREAL muligheter og barrierer for økosystembasert forvaltning av skogen. I vår inviterte prosjektet til dialogforum, for å diskutere behov, forutsetninger, barrierer og muligheter for alternative driftsformer.
– Vi ønsket å se på barrierer og muligheter for andre driftsformer i skogbruket, og inviterte deltakere fra både miljøorganisasjoner, offentlig forvaltning, skognæringen og friluftslivsorganisasjoner for å få et mangfold av meninger på diskusjonsbordet, forteller Aspøy.
Rundt 30 deltakere fra ulike sektorer møtte opp, og representerte ulike syn og bakgrunner, selv om arrangørene gjerne skulle hatt med flere fra skogbrukssektoren og friluftslivet.
Aspøy og kollegene har nå oppsummert resultatene fra dialogforumet i en rapport, som du kan lese her: Oppsummering fra dialogforum om mulighetsrommet for ulike driftsformer i skogbruket.
En mer nyansert debatt enn tidligere
Før har debatten rundt skogbruk dreid seg mye om bruk versus vern, og mindre om alternative driftsformer.
– I løpet av de siste par årene har debatten åpnet seg mer til å inkludere alternative driftsformer, og vi tenkte derfor at det var et godt tidspunkt for en diskusjon rundt dette temaet.
På dialogforumet ble det mye snakk om åpen versus lukket hogst. Flatehogst, som er en type åpen hogst, er dominerende i dag. Lukket er når det står igjen over 15 trær per dekar, eller når flatehogsten er under to dekar. Det regnes som mer forenlig med å få en mer naturlig dynamikk i skogen. Skogkurs, som også deltok på dialogforumet, har nylig begynt å arrangere kurs i lukket hogst.
Både naturmangfold og økonomisk bærekraft argumenter for å vurdere alternative driftsformer
– Det var ganske bred enighet om at det er behov for mer mangfoldige driftsformer, men også noen motforestillinger, forteller Aspøy.
Mange var enige om at behovet for å ivareta naturmangfoldet var et særlig viktig argument for alternative driftsformer, og en del mente at det ville skape en mer robust skog for framtida og samtidig sikre mer sammenhengende områder av gammel og variert skog.
Flere argumenterte også for at overgang til lukka hogst kan bevare økonomisk bærekraft på sikt.
På den andre siden mente noen at skogbruket allerede gjorde en god jobb med å ivareta miljøhensyn. Det var dessuten delte oppfatninger om hvorvidt og hvordan alternative driftsformer kan være forenelige med andre samfunnsmål som lønnsomhet, økt bruk av tre som materiale og økt opptak og lagring av karbon i skog.
Hindre på veien mot alternative driftsformer
Både de som var mest positive og de som var mer skeptiske til alternative driftsformer pekte på en rekke barrierer på veien mot å ta i bruk alternative driftsformer. I tillegg til tvil rundt lønnsomhet, ble driftstekniske utfordringer trukket fram. Noen argumenterte også med at subsidier i skogbruket er giret inn mot volum.
– Kunnskapsmangel ble dessuten trukket fram som en barriere. Andre mente at man kan komme langt ved å dra fram igjen de gamle lærebøkene, refererer Aspøy.
De håper å få til et lignende dialogforum neste år, med enda større bredde blant deltakerne, for å i fellesskap kunne stake ut mulige veier for skogpolitikken i framtiden.
Les mer: Oppsummering fra dialogforum om mulighetsrommet for ulike driftsformer i skogbruket.
Kontakt: Håkon Aspøy