Opprusting av grensegjerder skaper trøbbel for dyrelivet i Øst-Europa og Sentral-Asia. Mange arter fanges i gjerder og stenges ute fra sine leveområder, viser ny forskning. Utviklingen tvinger fram en revurdering av dyreforvaltningen i Eurasia.
Mongolsk gaselle fanget i et gjerde på grensen mellom Mongolia og Russland: Foto: G. Sukhchuluun
Mellom 25 000 og 30 000 kilometer med nettinggjerder og murer omkranser grensene til mange land i Øst-Europa og Sentral-Asia, og det bygges stadig flere. Gjerdene dreper dyr i områdene, som hekter seg fast i piggtrådene, og de danner barrierer for arter på vandring mellom beiteområder. De langsiktige konsekvensene av gjerdene er mindre levedyktige dyrebestander, og en dårlige evne til å tilpasse seg klimaendringer.
Alvorlig for dyrelivet
De oppsiktsvekkende resultatene presenteres i en ny studie fra en gruppe internasjonale forskere ledet av seniorforsker John Linnell ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Forskningen viser at bygging og forsterking av grensegjerder mellom land i Europa og Asia er alvorlig også for dyrelivet i områdene. Mange bestander blir oppstykket og mindre levedyktige. Det gjør det vanskelig å fortsette med dagens forvaltningsstrategier, der samarbeid mellom land om forvaltning av dyrearter uavhengig av landegrenser har stått i fokus, sier Linell.
Hjort fanget i gjerde på grensen mellom Slovenia og Kroatia. Foto: Dejan Kaps
Forsterker grensene
Stadig flere grenser i Europa stenges igjen, etter noen tiår med friere ferdsel for både mennesker og dyr i Europa og Asia. En dramatisk endring i sikkerhetssituasjonen for mange land har ført til at de bygger nye grensegjerder for å hindre en strøm av terrorister, narkotikasmuglere, fremmede hærstyrker og flyktninger. Eksisterende gjerder blir også styrket. Resultatet har blitt forsterkede grenser som er like vanskelig å krysse for dyr som for mennesker.
Gjerdene danner en stor barriere for dyrelivet, og spesielt for store, planteetende trekkdyr som saiganantilope, mongolsk gaselle, asiatiske villesel og hjort, i tillegg til store rovdyr som brunbjørn, leoparder, snøleoparder og gaupe.
Demmer opp trekkruter
– Det finnes eksempler på individer som dør etter å ha satt seg fast i gjerder når de prøver å krysse dem. Et langt mer alvorlig problem oppstår imidlertid når gjerdene bryter opp vandringene til dyr som trekker til viktige leveområder på ulike årstider, eller som prøver å unnslippe uforutsigbart vintervær. I de verste tilfellene kan dette føre til at en stor mengde dyr dør av sult. Det fører i beste fall kun til en oppstykking av populasjoner og en reduksjon i deres langsiktige levedyktighet, sier Linnell.
Utviklingen medfører at hele ideen med grenseoverskridende forvaltning trenger å bli vurdert på nytt i noen områder, og at forestillingen om at grensene er åpne for dyrelivet ikke kan tas for gitt.
Asiatisk villesel på grensen mellom Kina og Mongolia. Foto: Petra Kaczensky
Har laget oversikt over gjerder
Tematikken er tidligere omtalt i noen spesifikke studier, men ingen har laget en oversikt over problemet før nå. Et team med 18 forskere fra institusjoner i ti land har samlet deres erfaringer og vurdert forskjellige kilder med oppdelte, men offentlig tilgjengelige data for å lage en oppdatert oversikt over grensegjerder i Europa, Kaukasus og Sentral-Asia.
Deres hovedfunn er at mellom 25 000 og 30 000 kilometer av gjerder omringer landene i regionen, og at flere blir lagt til hele tiden. Selv om det ikke er inkludert i denne studien, er lignende gjerder enda mer utbredt mellom land i Midtøsten.
Kart som viser gjerdene som er underøkt.
Må samarbeide om tiltak
Det er heldigvis flere tiltak som har redusere de verste konsekvensene. Det er for eksempel mulig å åpne noen gjerder i sesonger når flokker med trekkdyr trenger å passere dem. Det er også mulig å la noen strategiske deler av gjerdene være åpne, og i stedet sette i verk andre sikkerhetstiltak for å overvåke disse åpningene. Det finnes også gjerder med en slik design at de reduserer risikoen for at dyr setter seg fast, og som til og med kan tillate at noen arter passerer.
– For at disse tiltakene kan bli satt i verk, må miljøforvaltere og grensemyndigheter ansvarlige for sikkerheten sette seg sammen og finne fram til utforminger av gjerder og lokaliteter som minimerer uønskete miljøkonsekvenser, sier Linnell.
Han fremhever at det også er behov for en større offentlig debatt rundt bruk av grensegjerder, for å sikre at vedtak om bygging av dem hviler på en totalvurdering av kostnader og fordeler av gjerder, veid mot andre alternativer.
Referanse:
Linnell, J.D.C., Trouwborst, A., Boitani, L., Kaczensky, P., Huber, D., Reljic, S., Kusak, J., Majic, A., Skrbinsek, T., Potocnik, H., Hayward, M.W., Milner-Gulland, E.J., Buuveibaatar, B., Olson, K.A., Badamjav, L., Bischof, R., Zuther, S. & Breitenmoser, U. 2016. Border security fencing and wildlife: the end of the transboundary paradigm in Eurasia? - PLoS Biology
Kontaktperson i NINA:
John Linnell, seniorforsker