Tap av biologisk mangfold er kanskje ikke like lett å se som klimaendringer, men når vi måler status og trender i naturen peker alle pilene nedover. I en ny studie peker forskerne på hva som hindrer Norge i å få til en felles klima og naturkur, og foreslår tiltak for å løse klimakrisa uten å forsterke naturkrisa.
Forbruket vårt av fossil energi har ledet oss inn i ei klimakrise, men klimaendringer er bare én av de store miljøutfordringer vi har i dag. Klimakrisa får størst oppmerksomhet, kanskje på grunn av de tydelige effektene på samfunnets infrastruktur, sikkerhet og økonomi, men også fordi det er forholdsvis lett å måle værforhold, tørkesomrer og kortere skisesonger.
Tap av natur gjør klimaproblemene verre
Det er ikke bare klimaendringer som forårsaker problemer for natur og vårt livsgrunnlag. Intensiv bruk og nedbygging av arealer er den viktigste årsaken til naturtap på land, fordi det reduserer og deler opp leveområder for andre organismer. Da endres deres forutsetninger for å formere, etablere og tilpasse seg.
Forurensninger, klimaendringer, høsting av ville arter og spredning av fremmede arter er de fire andre hovedårsakene til tap av økosystemer, arter og det genetiske mangfoldet på jorden – artenes forutsetning for overlevelse og tilpasningsevne.
Tap av biologisk mangfold er kanskje ikke like iøynefallende som klimaendringer, men nesten alle indikatorer som vi bruker for å overvåke naturens status og trender viser nedgang. Vi tærer på naturen og dens funksjoner bit for bit.
Det gjelder også naturens evne til å levere økosystemtjenester som for eksempel pollinering, rensing av vann og luft og nedbrytning og frigjøring av næringsstoffer. I tillegg økosystemtjenester direkte knyttet til klimatilpasninger som dempning av risiko for flom og jordras, stormskader og skadedyr.
Satse på klimatiltak som også kan hjelpe naturkrisa
Derfor er det ikke tilstrekkelig å løse klimautfordringen; vi må også løse de øvrige miljøutfordringene. Enda viktigere er det å finne løsninger på klimakrisen som ikke forsterker naturkrisen. Vi trenger en felles klima- og naturkur.
I dag er det foreslått tiltak for å redusere klimagassutslipp i Klimakur 2030 som ikke tar tilstrekkelig hensyn til de negative effektene som de vil ha på naturen. Dermed mister vi også mange muligheter for å finne bedre felles løsninger for både naturen og klima.
NINA-forskere har nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Ambio som ser på hva som hindrer Norge i å komme med én klima- og naturkur. Studien analyserer dagens forvaltningssituasjon, og i lys av gjennomgripende endringer, foreslår alternativer som er verdt å tenke på.
Tre forslag for å gjennomføre en felles natur og klimakur:
1. Krav om samarbeid mellom ulike sektorer i Norge.
I dag er det barrierer i en sektordelt forvaltning, der klima og andre årsaker til tap av på biologisk mangfold ikke ses i sammenheng. Sektororientert forvaltning finner i beste fall løsninger på ‘et problem av gangen’, men disse løsningene kan ha negative effekter på andre områder. En måte å komme over disse begrensninger er å stille som krav at den ene løsningen ikke får undergrave mulighetene for å oppnå andre målsetninger, som f.eks. å ta vare på biologisk mangfold, som i bærekraftsmål 14 og 15, Sikre vilkår for liv på land og under vann.
2. Bruk kunnskap til å prioritere helthetlige beslutninger.
Usikkert, ujevnt og ufullstendig kunnskapsgrunnlag brukes ofte ukritisk for å prioritere løsninger. Dette gjelder spesielt kunnskap om de naturlige økosystemenes evne til karbonlagring, samt om hvordan man kan bruke vern og restaurering av karbonlager som effektive klimatiltak.
3. Åpne øynene for nye løsninger.
For en felles klima- og naturkur må vi ta et skritt tilbake, se kritisk på utfordringene og på dagens løsningsforslag, og åpne øyene for nye former for løsninger, der klima-, natur-, samfunns- og økonomiske interesser går hånd i hånd. På den måten har vi bedre forutsetninger for å oppnå flere av FNs bærekraftmål samtidig. Vi må unngå marginalisering av kunnskap, kilder og kunnskapssystemer. Studien tar et historisk perspektiv for å undersøke spørsmålene rundt skogsgjødsel som klimatiltak.
Les rapporten:
A joint climate and nature cure: A transformative change perspective. Ambio: 1-15.Rusch, G.M., Bartlett, J., Kyrkjeeide, M.O., Lein, U., Nordén, J., Sandvik, H. & Stokland, H. 2022
Kontaktpersoner:
Graciela Rusch
Magni Olsen Kyrkjeeide