Erfarne fuglefotografer var mer villige til å bryte grenser for å komme nær målet enn vanlige fugleturister og erfarne fuglekikkere. Det viser en studie fra Hornøya i Finnmark.
Bildet viser to besøkende (merket med røde sirkler) som bryter reglene ved å krysse grensetauet som avgrenser besøksområdet fra reservatet på Hornøya. En annen (merket med gult) holder seg på rett side av tauet. Foto: Frida Marie Omma Jørgensen
Hvorfor oppfører noen besøkende seg på en måte som kan være ulovlig, uønsket eller skadelig for fuglelivet? Dybdeintervjuer og observasjoner ble brukt for å utforske turister som besøkte Hornøya for å oppleve sjøfugl i sine naturlige omgivelser.
Høy selvtillit og mye erfaring
– Studien vår viser at spesielt erfarne fuglefotografer var tilbøyelig til å bryte reglene. Høy selvtillit, tidligere erfaring fra mange lignende steder og påstått kunnskap om hvordan man unngår å forstyrre fugler kan utløse denne atferden. De har også en holdning om at fuglene på Hornøya ikke lar seg forstyrre, sier Frida Marie Omma Jørgensen.
Artikkelen Your place or mine? Exploring birdwatching tourists’ behaviour disturbing birds in a nature reserve er basert på masteroppgaven hennes. Jørgensen tilføyer at det hun karakteriserer som «gjør som jeg vil»-atferden ikke vurderes som direkte hensynsløshet, men at det handler mer om ansvarsfornektelse.
Må forstå atferden
For å sikre bærekraftig fugleturisme er det nødvendig å forstå hva som ligger bak atferd som kan forstyrre og påvirke fuglelivet negativt. Varangerhalvøya i Finnmark regnes som et av de mest spennende reisemålene for denne typen turister, og da spesielt Hornøya med sine 80 000 kolonihekkende sjøfugler. Mange av dem står på rødlista for truede arter.
Antall fugleturister på Hornøya har nesten doblet seg de siste årene, fra 1100 besøkende i 2012 til 1930 besøkende i 2019. Forskning tyder på at noen av de sårbare artene som hekker nær turistene på Hornøya har dårligere hekkesuksess enn fugler som hekker lengre unna.
Motiverer, men truer
– Fugleturisme kan øke folks bevissthet rundt vern av truete arter og motivere til å ta vare på fuglelivet. Samtidig ser vi at forstyrrelsene denne turismen fører med seg kan ha negative konsekvenser for fuglene på lang sikt, noe som ikke er synlig under turistenes korte besøk, sier forsker Tone Kristin Reiertsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Så hvordan skal vi forstå atferd som kan forstyrre og skade sjøfugler? Turistene på Hornøya ble delt inn i tre kategorier: Vanlige fugleinteresserte turister, erfarne fuglekikkere og erfarne fuglefotografer. Mange ble følelsesmessig påvirket av møtet med fuglene, noe som kan føre til tanker og refleksjoner rundt miljøutfordringer og naturvern.
Trosset forbudsskilt
De besøkende hadde generelt ikke til hensikt å forstyrre fugler under disse møtene, men mange tolket fuglenes oppførsel som at de ikke lett ble forstyrret. En del brøt både skrevne og uskrevne regler. Det vanligste lovbruddet var å gå forbi skilt som markerer grensen mellom turister og fugler, men noen krysset også tauet som markerer grensen mellom besøksområdet og reservatet hvor det ikke er tillatt for mennesker å oppholde seg i hekkesesongen. Av upassende oppførsel var generell forstyrrelse av fugler som hekket i nærheten av skjulet bygget for fuglekikkere mest vanlig.
Erfarne fuglefotografer hadde en tendens til å bryte reglene oftere enn folk i de to andre kategoriene. Som en av dem uttalte i et intervju: «Som fotografer må vi være nærmere, så det blir annerledes. Vi kan bruke mye mer tid på én art for å få nok tid til å komme nær nok, eller til å gjemme oss. Som fuglekikker kan du holde deg langt unna, de trenger egentlig ikke et skjul.» Funnene i denne studien bør følges opp med studier for å finne ut hvor utbredt uønsket og ulovlig atferd er.
Forslag til å forbedre forvaltningen
Foruten innsikt i fuglekikkernes holdninger, normer og atferd, ga intervjuene mange innspill til å forbedre forvaltningen. Det gjelder både for å stoppe ulovlig atferd og legge bedre fysisk til rette for både besøkende og verdiene som trenger vern. Besøksforvaltningen på Hornøya er begrenset, med få informasjonsskilt og uten daglig oppsyn. En guide på stedet, sammen med mer konkret informasjon, ville trolig redusere svært mye av den ulovlige og uønskete atferden.
Mange av de besøkende var overrasket over den sparsomme forvaltningen og viste til at lignende fugleverneområder i andre land hadde en langt mer omfattende forvaltning. Enkelte argumenterte også for at det var nødvendig med strengere overvåking og tilsyn på Hornøya, og at de besøkende burde bidra økonomisk til å dekke nødvendig forvaltning.
Kontakt:
Tone Kristin Reiertsen
Les artikkelen Your place or mine? Exploring birdwatching tourists’ behaviour disturbing birds in a nature reserve i European Journal of Wildlife Research
Les mer om sjøfugl på NINA.no