Europeiske ferskvannsmuslinger står ovenfor en naturmangfoldskrise. Forskere fra hele Europa har derfor gått sammen for å lære mer og finne løsninger som kan hjelpe muslingene.
Ferskvannsmuslinger er blant de mest truede dyregruppene i verden. I Norge er det trolig den truede elvemuslingen som er den mest kjente. I tillegg finnes det svanemusling, som også er truet, andemusling og flat dammusling på deler av Østlandet. Disse muslingene gir oss viktige naturgoder, slik som å rense vannet i elvene. Samtidig forteller de, spesielt elvemuslingen, oss mye om helsa til økosystemet i elva. Har de kresne muslingene det bra, har andre arter det bra også!
I 2019 gikk europeiske ferskvannsforskere sammen og dannet forskningsnettverket CONFREMUS for å finne ut mer om ferskvannsmuslingene og sammenstille informasjon om utbredelse, trusler og bevaringstiltak fra alle land i Europa. Da gruppen var samlet i Praha i mai for sitt tredje fysiske møte, hadde de allerede kommet et godt stykke på vei.
– Vi ser at det kommer mye kunnskap ut av dette. Når ekspertisen på ferskvannsmuslinger blir satt sammen i samme rom fører det til at det blir gjort ting som ikke ville blitt gjort ellers, sier NINA-forsker Jon Magerøy, som har vært med i forskningsnettverket siden oppstarten.
Treffer forskere fra land de har samarbeidet lite med tidligere
Nylig ble også NINA-forsker Marie-Pierre Gosselin med.
– Nettverket har et imponerende antall deltakere, og det er med forskere fra land som vi normalt ikke treffer på konferanser, sier Gosselin.
Noen land i Øst-Europa har vært underrepresentert og underfinansiert innen forskning, men i dette nettverket er det stilt krav om at flere land skal være representert, og det er satt av midler til nettverksbygging.
– I dette nettverket er vi fra Nordvest-Europa i mindretall – det er litt uvanlig. Det er fantastisk å høre om muslingsartene og erfaringene de har i andre deler av Europa, og spennende samarbeidsmuligheter, sier Gosselin.
Fire arbeidsgrupper som allerede har fått gjort mye
Forskningsnettverket har delt deltakerne inn i fire arbeidsgrupper. En har fokus på mangfold blant muslingene, en annen på ferskvannsmuslinger og økosystemtjenester. Den tredje arbeider med bevaringsbiologi. Her deltar Gosselin, som er mest involvert i forskning på karakterisering og restaurering av leveområder, samtandre tiltak. Den fjerde gruppen arbeider med formidling, framtidige strategier og visjon.
Magerøy deltar i alle fire gruppene, og han har blitt en leverandør av data fra Norge inn i alle disse forskjellige aktivitetene.
– Jeg er mest aktivt med i arbeidsgruppen om økosystemtjenester, som jeg kunne lite om før jeg begynte i nettverket. Nå har vi nettopp fått akseptert en artikkel basert på arbeidet i arbeidsgruppen, forteller han.
Og det er ikke det eneste nettverket har produsert så langt, til tross for at det ble startet rett før Europa ble koronastengt. I tillegg til flere publiserte artikler, har de gjennomført flere møter, både digitale og fysiske, arrangert kortsiktige forskningsturer og arrangert ulike workshoper hvor de har lært opp folk i ulike metodikker.
Parasitter på en parasitt?
– Det jeg synes er spesielt interessant er at det har vært lite fokus på parasitter på elvemuslingene, som selv er parasitter på andre arter på larvestadiet, forteller Magerøy.
I mange land er elvemuslingen så truet at forskerne ikke kan ta prøver.
– I Norge sitter vi på en samling på over 40 bestander, og vi har prøver fra mellom 5 og 15 muslinger fra hver av dem. En doktorgradsstudent skal gå gjennom og undersøke dem for parasitter. Disse dataene kan sammenstilles med økologiske data som NINA sitter på, forteller han.
Permanent forskningsnettverk?
I Nord-Amerika finnes the freshwater mollusk conservation society, og de har generelt mye mer kunnskap om sine ferskvannsmuslinger. Når det fireårige europeiske forskningsnettverket avsluttes neste år er målet å lage en europeisk underavdeling til det amerikanske nettverket.
Håpet er at samarbeid på tvers av landegrensene skal gi oss en bedre forståelse av naturmangfoldkrisen Europas ferskvannsmuslinger står ovenfor, og å utvikle faktabaserte løsninger for å bremse tapet av naturmangfold og naturgoder.
Kontakt:
Jon Magerøy
Marie-Pierre Gosselin