Europeiske ferskvannsmuslinger er blant ofrene for naturkrisen. Forskere fra hele Europa har derfor gått sammen for å lære mer og finne løsninger som kan hjelpe muslingene.
Det europeiske elvemuslingnettverket CONFREMUS samlet i Praha tidligere i år.
Ferskvannsmuslinger er blant de mest truede dyregruppene i verden. I Norge er det trolig den truede elvemuslingen som er den mest kjente. I tillegg finnes det svanemusling, som også er truet, andemusling og flat dammusling på deler av Østlandet. Disse muslingene gir oss viktige naturgoder, slik som å rense vannet i elvene. Samtidig forteller spesielt elvemuslingen oss mye om helsa til økosystemet i elva. Har de kresne muslingene det bra, har andre arter det bra også!
I 2019 gikk europeiske ferskvannsforskere sammen og dannet forskningsnettverket CONFREMUS for å finne ut mer om ferskvannsmuslingene og sammenstille informasjon om utbredelse, trusler og bevaringstiltak fra alle land i Europa. Da gruppen var samlet i Praha i mai for sitt tredje fysiske møte, hadde de allerede kommet et godt stykke på vei.
– Vi ser at det kommer mye kunnskap ut av dette. Når ekspertisen på samles, fører det til at det blir gjort ting som ikke ville blitt gjort ellers, sier NINA-forsker Jon Magerøy, som har vært med i forskningsnettverket siden oppstarten.
Treffer forskere fra land de har samarbeidet lite med tidligere
Nylig ble også NINA-forsker Marie-Pierre Gosselin med i nettverket.
– Blant de mange deltakerne er det med forskere fra land som vi normalt ikke treffer, og det er fantastisk å høre om muslingsartene og erfaringene de har i disse landene. Det gir spennende samarbeidsmuligheter, sier Gosselin.
Noen land i Øst-Europa har vært underrepresentert og underfinansiert innen forskning, men i dette nettverket er det stilt krav om at flere land skal være representert, og det er satt av midler til nettverksbygging. Data om ferskvannsmuslinger fra disse landene bidrar til at vi får et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag, som grunnlag for tiltak og videre forskning.
Database over alle ferskvannsmuslingene i Europa
Magerøy har sammen med kollega Bjørn Mejdell Larsen (NINA) bl.a. bidratt til å opparbeide en database over utbredelsen til alle ferskvannsmuslingene i Europa.
– Målet er at databasen skal kunne brukes til å analysere og modellere de miljøfaktorene som forklarer hvor muslingen finnes. Dermed vil man også kunne bedre forstå de miljøkravene som de forskjellige muslingene har og sette inn tiltak for å bedre forholdene for muslingene, forteller Magerøy.
Oversikt over alle tjenestene muslingene gjør for oss mennesker
Ferskvannsmuslinger gjør mange «tjenester» som kommer andre arter til gode, såkalte økosystemtjenester, eller naturgoder.
Magerøy har også bidratt til å lage en oversikt over den forskningen som er gjort på dette fagtemaet, og en arbeidsgruppe jobber videre med en metaanalyse, der de blant annet ser på hvordan muslingene bidrar med tjenester som påvirker oss mennesker, som fjerning av alger og bedring av vannkvalitet.
– Basert på resultatene av denne analysen, jobber nettverket med en modell for å kunne forstå hvordan endringer, som for eksempel at det blir færre muslinger, vil påvirke tjenestene de leverer. Hovedmålet med dette arbeidet er å vise hvor viktige muslingene er for økosystemene våre og for oss mennesker, forteller Magerøy.
Hvordan kan vi bedre ta vare på og restaurere leveområdne?
Som et ledd i en arbeidsgruppe om bevaringsbiologi, har Magerøy vært med på å skrive en artikkel om ferskvannsmuslinger i menneskeskapte habitater. Sammen med Larsen har han dessuten bidratt med en evaluering av trusler mot ferskvannsmuslinger og data om bevaringstiltak som er gjennomført i Norge.
Gosselin deltar også i denne gruppen og skal lede arbeidet med å sammenstille data for å bedre forstå hva som karakteriserer muslingens leveområder og hvordan vi kan ta vare på eller restaurere disse.
– Det har vært mye fokus på hvordan vannkvalitet og underlaget på bunnen påvirker ferskvannsmuslinger, men lite fokus på hvordan fysiske leveområder og hydrauliske parametere, som vanndybde, vannhastighet og deres variasjoner tilknyttet vannføring, forklarer elvemuslingenes utbredelse og overlevelse. Det er spesielt relevant fordi mange elver der det finnes muslinger er regulert med kunstige vannføringsregimer, sier Gosselin.
Hun fortsetter:
– Om vi vil bevare ferskvannmuslinger må vi fylle dette store kunnskapshullet. Jeg synes Norge har en stor rolle å spille i dette. Vi har det største antallet elvemusling i Europa, med flere bestander i god tilstand i uregulerte vassdrag.
Det gir forskerne en mulighet til å for eksempel undersøke hvilken vanndybde, vannhastighet og andre fysiske parametere som er tilstede bestandene i god tilstand, for å kunne karakterisere hvilke størrelser som er de beste, og dermed gi råd angående miljøbaserte vannføringsregimer i regulerte vassdrag.
Norge bidrar med data om parasitter
Framover vil Norge bidra med viktige data om parasitter på muslingene.
– Det har vært lite fokus på parasitter på elvemuslingene, som selv er parasitter på andre arter på larvestadiet, forteller Magerøy.
I mange land er elvemuslingen så truet at forskerne ikke kan ta prøver.
– I Norge sitter vi på en samling på over 40 bestander, og vi har prøver fra mellom 5 og 15 muslinger fra hver av dem. En doktorgradsstudent skal gå gjennom og undersøke dem for parasitter. Disse dataene kan sammenstilles med økologiske data som NINA sitter på, sier Magerøy.
Mange aktiviteter til tross for koronastengt Europa
Nettverket ble startet rett før Europa ble koronastengt, men det er allerede publisert flere artikler, det er blitt gjennomført flere møter, både digitale og fysiske, og det er blitt arrangert kortsiktige forskningsturer og ulike workshoper hvor de har lært opp folk i ulike metodikker.
Permanent forskningsnettverk?
I Nord-Amerika finnes The Freshwater Mollusk Conservation Society, og de har generelt mye mer kunnskap om sine ferskvannsmuslinger. Når det fireårige europeiske forskningsnettverket avsluttes neste år er målet å lage en europeisk underavdeling til det amerikanske nettverket.
Håpet er at samarbeid på tvers av landegrensene skal gi oss en bedre forståelse av naturkrisen Europas ferskvannsmuslinger står ovenfor, og å utvikle faktabaserte løsninger for å ta vare på arten på lang sikt.
Kontakt:
Jon Magerøy
Marie-Pierre Gosselin