Hardangervidda har overraskende få lokale besøkende, og en uventet høy andel utlendinger og førstegangsbesøkende.
Foto: Sofie K. Selvaag / NINA.
NINA har sett nærmere på ferdselen i 25 store verneområder i Norge ved hjelp av spørreskjema ved innfallsporter til områdene og oppfølgende internettbaserte undersøkelser. Hardangervidda er det desidert største av områdene hvor det er gjennomført slike undersøkelser.
– Sammenlignet med de andre områdene er det på Hardangervidda en spesielt stor andel utlendinger og førstegangsbesøkende, sier avdelingsingeniør Sofie K. Selvaag, som har hatt ansvar for gjennomføring av brukerundersøkelsen sammen med NINA forsker Vegard Gundersen.
I alt 43 nasjonaliteter er registrert i tillegg til nordmenn. Dette viser at Hardangervidda generelt er et attraktivt besøksmål for mange tilreisende turister.
Kun 3% lokale
– Det er også verdt å merke seg den lave andelen lokalt bosatte brukere, kun 3 %, sier Selvaag
Hardangervidda er en av parkene NINA har undersøkt som har lavest andel lokale brukere. Samtidig har parken lange tradisjoner med lokal bruk, noe som gjør det lave tallet spesielt overraskende.
Det er mange ulike brukerinteresser i parken både på grunn av størrelsen på nasjonalparken, omfanget av privat eiendom og den historiske bruken av Hardangervidda.
– Den lokale bruken kan bli truet i områder med svært mange tilreisende. Det er potensiale for fortrengelse av lokalbefolkning noen steder på Hardangervidda, men dette lar seg ikke avdekke i vår undersøkelse, sier Selvaag.
Hun legger til at det derfor er ønskelig å få gjennomført en undersøkelse som er direkte rettet til de som bor eller har i hytte i kommuner i Hardangervidda-området.
Færre lokale fyller ut skjema
Lokalbefolkningen fyller i mindre grad ut spørreskjema enn tilreisende og er dermed normalt underrepresentert i denne type undersøkelse. Det kan likevel ikke forklare den lave andelen lokale brukere på Hardangervidda.
– Det er brukt lik metode for brukerundersøkelsene i alle områdene siden 2009 og vi kan dermed sammenligne mellom verneområder/nasjonalparker. Det er derfor vi kan si at på tross av at lokale normalt svarer sjeldnere på brukerundersøkelsene, har Hardangervidda få lokale besøkende sammenlignet med den totale besøksmengden til området, utdyper Selvaag.
Samme tendens gjelder også for andre typiske «besøksparker» som Rondane, Jotunheimen og Femundsmarka.
Besøkende har fyllt ut spørreskjema ved innfallsporter til nasjonalparkene. I tillegg har de fått tilsendt oppfølgende internettbaserte undersøkelser. Foto: Sofie K. Selvaag / NINA.
Følger merkede stier
– Vi ser også at brukerne av området i stor grad følger merkede stier og veger, og mange er på flerdagersturer hvor de overnatter inne i området, fortsetter Selvaag.
Turisthytter, og spesielt telt, er kanskje ikke så overraskende viktige overnattingsformer på Hardangervidda.
Forskerne fant dessuten at de besøkende i området i det store og hele er fornøyd med tilretteleggingen, og at de generelt ønsker seg enkel tilrettelegging og å møte få folk. De lokale har ofte «sine» områder de bruker og med lokalkunnskap kan de velge områder som tilfredsstiller deres ønsker for tilrettelegging og det å møte andre folk.
Kombinasjon av bruk og vern
– Brukerne av fjellet skal ha gode opplevelser. Samtidig er det viktig at bruken ikke forringer na-turkvalitetene i området. Kunnskapen om brukerne gir viktige bidrag til å forstå hva de etterspør av opplevelser og muligheter, slik at man kan legge til rette for dette i områder der det har minst mulig negative effekter for naturmiljøet, avslutter Selvaag.
Les rapporten her: Brukerundersøkelse i Hardangervidda nasjonalpark. Sommeren 2017.
Kontaktpersoner:
Sofie K. Selvaag
Vegard Gundersen