Rømt oppdrettslaks har i stor grad krysset seg inn i mange ville laksebestander. Det viser nye beregninger som inkluderer 95 % av villaksen i Norge.
Blant vassdragene som har fått dårligere status siden forrige klassifisering, finner vi Namsen, en av Norges største laksebestander. Foto: Eva B. Thorstad / NINA.
Da Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks ble etablert fikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI) i oppdrag å beregne i hvilken grad rømt oppdrettslaks har krysset seg inn i ville laksebestander. I 2016 ble 125 laksebestander klassifisert med hensyn til genetisk innkryssing av oppdrettslaks i villaks. Tre påfølgende rapporter har klassifisert henholdsvis 175, 225 og 239 villaksbestander, inklusive alle Nasjonale laksevassdrag.
I en ny rapport har NINA og HI klassifisert graden av genetiske endringer i 250 laksebestander. Til sammen representerer disse bestandene 95 % av villaksen i Norge. Datamaterialet består av laks fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser.
Store genetiske endringer påvist i 31 % av bestandene
Den genetiske statusen i 250 ville laksebestander fordeler seg slik på fire tilstandsklasser: (Figur 1):
Grønn (tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert – 82 bestander (32,8 %)
Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 70 bestander (28,0 %)
Orange (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 21 bestander (8,4 %)
Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 77 bestander (30,8 %).
Genetisk status i 250 laksebestander ut fra grad av genetisk innkryssing av oppdrettsgener. Kart: Monica Ruano, NINA
Dette er dårligere enn ved tidligere klassifiseringer. Moderate til store genetiske endringer er nå påvist i 98 laksebestander (oransje og røde punkter i Figur 1). Dette tilsvarer 39 % av alle bestander, opp fra 32 % i den første klassifiseringen i 2016.
Blant vassdragene som har fått dårligere status siden forrige klassifisering finner vi Namsen, en av Norges største laksebestander. Lærdalselva, Stjørdalselva og Repparfjordelva har også blitt nedgradert til svært dårlig tilstand. Den tydeligste forbedringen finner vi i områder uten, eller med lite, lakseoppdrett på Øst- og Sørlandet. Store vassdrag som Numedalslågen og Skiensvassdraget har nå svært god eller god tilstand.
Står dårlig til i de nasjonale laksevassdragene
De 54 vassdragene som er definert som Nasjonale laksevassdrag (Figur 2) har en noe dårligere status enn de andre bestandene. Moderate til store genetiske endringer er påvist i 44 % av de nasjonale lakseelvene. Dette er 15 prosentpoeng mer enn i 2016.
Genetisk status i 54 nasjonale laksevassdrag ut fra grad av genetisk innkryssing av oppdrettsgener.. Kart: Monica Ruano, NINA.
Gjør villaksen dårligere tilpasset naturen
Genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks i villaks er en av de største negative påvirkningene på ville laksebestander i Norge. Innkryssing er også dokumentert i ville laksebestander i Sverige, Skottland, Island og Canada. Innkryssing av oppdrettsgener gir forandringer i egenskaper som vekst, sjøalder, smoltalder, generasjonstid, og tidspunkt for utvandring og oppvandring i elvene, noe som gjør villaksen dårligere tilpasset sitt naturlige miljø.
Så lenge oppdrettsproduksjonen fortsetter i dagens omfang og form, vil alle villaksbestandene bli utsatt for innkryssing av oppdrettsgener.
Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. A. & Skaala Ø. 2023. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2023. NINA Rapport 2393. Norsk institutt for naturforskning.
Ola H. Diserud, Kjetil Hindar, Sten Karlsson, NINA, Postboks 5685 Torgarden, 7485 Trondheim. Epost: ola.diserud@nina.no; kjetil.hindar@nina.no; sten.karlsson@nina.no
Tlf.: Ola H. Diserud 93218823, Kjetil Hindar 93466746, Sten Karlsson 91124058
Kevin A. Glover, Øystein Skaala, Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen. Epost: kevin.glover@hi.no; oystein.skaala@hi.no