I år med mye lemen, og andre smågnagere, får fjellreven fram mange og store kull. Hvis smågnagerne svikter, er det få eller ingen fjellrevtisper som får valper. På den måten bruker tispene mindre energi og øker muligheten til selv å overleve. Dette viser tydelig hvor avhengig fjellreven er av lemen for å reprodusere.
Få valper, høy aktivitet
Foreløpige resultater fra overvåkingsprogrammet for fjellrev viser at det kun er dokumentert ett kull av fjellrev i Norge i år, rett utenfor Avlsstasjonen for fjellrev på Oppdal. Høyst sannsynlig blir dette også det endelige resultatet når overvåkingen oppsummeres seinere i høst. Til sammenligning ble det dokumentert 40 kull i fjor, 16 kull i 2010, mens 2009 var et bunnår som i år.
Til tross for dette er det registrert stor aktivitet av fjellrev. Statens naturoppsyn (SNO) har fått inn mange meldinger om observasjon av fjellrev i områder det er tiår siden den truede arten sist ble sett.
Mer robust bestand
– Høy aktivitet tyder på at voksenbestanden av fjellrev er stor og trolig mer robust enn på lenge. Derfor er heller ikke årets mangel på lemen kritisk for bestanden. Årsaken til at vi ser så høy aktivitet av voksne fjellrev i år er det rekordgode fjellrevåret i 2011, sier seniorrådgiver Jan Paul Bolstad i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Smågnagere, og særlig lemen, utgjør en sentral del av fjellrevens diett. At lemenbestanden øker gjennom vinteren og våren er svært viktig for at fjellreven skal reprodusere.
– Det gir tisper i god kondisjon, som fører til at flere kull blir født. Kullene er gjerne også større. Videre bidrar en høy og stabil bestand av lemen gjennom sommeren og høsten til at flere valper overlever. Når det er så lite lemen og mus som i år står fjellreven heller over et år, forklarer Nina E. Eide, forsker ved NINA.
Tilpasset variert mattilgang
Eide forklarer videre at fjellreven har tilpasset seg et liv med stor variasjon i tilgangen på mat. Artsfrender som lever i områder med mer stabil tilgang på mat, som for eksempel Svalbard og andre arktiske øyer, er ikke tilpasset på samme måte. De har mindre kullstørrelse og får gjerne valper hvert år.
Mengden av lemen går i sykluser, og i flere norske fjellområder var disse fraværende på 1990 og 2000-tallet. Dette falt sammen med en lav bestand av fjellrev, og i denne perioden forsvant fjellreven blant annet fra Dovrefjell og Finse.
Trolig er de store endringene i lemensyklusene knyttet til skiftninger i vinterklima. Kalde og tørre vintre, med løs tørrsnø og hulrom under bakken, er antakelig en forutsetning for at lemen skal kunne yngle og øke i antall.
Lemen og langsiktig plan
De siste årene har lemensyklusene kommet tilbake i Midt- og Sør-Norge. En langsiktig og planmessig strategi med å sette ut fjellrev fra avlsstasjonen på Oppdal i tidligere leveområder, kombinert med gode smågnagerår, har ført til rekordmange kull og stor produksjon av valper i det fri. Vi må flere tiår tilbake for å finne noe tilsvarende.
Fjellreven fortsatt truet
Selv om aktiviteten har vært høy i år, er fjellreven fortsatt kritisk truet på landsbasis. Derfor er det viktig å fortsette arbeidet med å sette ut valper gjennom avlsprogrammet for fjellrev, for å øke og reetablere bestandene. Spesielt gjelder det i områder hvor arten er forsvunnet, og hvor det er sannsynlig at fjellreven kan etablere seg.
– Nærhet til andre delbestander av fjellrev er viktig for å få en naturlig utveksling av individer mellom delbestandene. På lang sikt er dette essensielt for å oppnå en bærekraftig bestand, sier Jan Paul Bolstad i DN.
Tekst: Direktoratet for naturforvaltning