Over 300 fjellrever ble født i norske fjellområder i 2024, men små valpekull bekymrer forskerne. 29 valper fra avlsstasjonen settes ut i vinter for å bidra til å øke variasjonen av gener og redusere faren for innavl.
En blå og en hvit fjellrev fra avlsstasjonen i Oppdal kaster seg ut i sin nye tilværelse på Hardangervidda sist vinter. Denne vinteren skal 29 valper få et nytt hjem i det fri. I bakgrunnen fra v. Harald Normann Andersen og Olaf Bratland fra Statens naturoppsyn (SNO) og NINA-forskerne Kristine Ulvund og Craig Jackson. Foto: Avlsprogrammet / NINA
Bestanden av fjellrev i Norge vokser og er nå beregnet til å være 330 voksne rever. Fire av fem fjellrevregioner har synlig framgang. 64 valpekull, med totalt 302 valper, er nesten på nivå med rekordåret 2022. Da ble det født 354 valper, fordelt på 72 kull. Gode tall til tross, faren er lagt fra over for et av Norges mest utrydningstruete pattedyr.
– Selv om mange piler peker oppover, viser nye analyser at det er en relativt liten andel av de voksne fjellrevene som bidrar til rekrutteringen. Bare delbestanden Kjølifjellet-Sylane i Trøndelag har en effektiv bestandsstørrelse på over 25 individer. Lav effektiv bestandsstørrelse indikerer at bestanden kan være sårbar for innavl, forklarer seniorforsker Nina E. Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Mindre innavl og mer utvandring
Den negative utviklingen i størrelsen på valpekullene i flere delbestander gir også grunn til bekymring. Nedgangen kan være relatert til innavl og forekomst av skadelige gener, endringer i smågnagersamfunnet som utgjør fjellrevens viktigste matfat eller skyldes sykdom i bestanden.
Årsakene undersøkes nå nærmere. Forskerne er opptatt av å finne målrettede tiltak som motvirker de negative effektene av innavl i enkeltbestander og styrke fjellrevens mulighet til å vandre mellom ulike bestander.
I rapporten Fjellrev i Norge 2024 peker forskerne på noen aktuelle fjellområder som forventes å kunne huse større kjernebestander av fjellrev. De kan fungere som en kilde til at mindre bestander etablerer seg på nytt i omkringliggende områder. Disse mindre bestandene kaller Eide for vadesteiner, fordi de vil gjøre det lettere for fjellrev å bevege seg mellom kjerneområdene og utveksle gener.
– Vadesteinene blir sentrale for å sikre den genetiske helsa til fjellreven, og at arten overlever på lang sikt i Norge og Fennoskandia, sier Eide.
29 valper settes ut i prioriterte områder
Avlsprogrammet for fjellrev går inn i en ny fase. Målet er ikke bare er å øke antallet fjellrever i de ulike delbestandene, men også å forbedre deres genetiske status gjennom utsetting. Til nå har avlsprogrammet satt ut 465 fjellrever, fordelt på ni ulike fjellområder. De strekker seg fra Hardangervidda i sør til Varangerhalvøya i nord.
Fjellrever fra avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal settes ut hvert år i månedsskiftet januar-februar. 2024 har vært et godt år, og hele 29 valper skal få et nytt hjem i det fri denne vinteren. Forrige vinter var det kun fem. Akkurat hvor valpene får sitt nye hjem er ikke avklart, men det er klare kriterier. Forskerne og forvaltningen tar hensyn til sannsynlighet for at valpene overlever og etablererer seg, genetiske forhold og bestandsutvikling.
– Utsetting av fjellrev bør prioriteres i delbestander hvor den effektive bestandsstørrelsen er spesielt lav, og det må være individer som ikke er i slekt med de som lever der allerede. Men tanke på tilgangen på mat, ønsker vi også å sette ut fjellrev i områder hvor det er forventet et middels til bra smågnagerår, sier seniorforsker og leder for avlsprogrammet Craig Jackson i NINA.
Støttes gjennom fôring
Støttefôring er også et sentralt tiltak for å bevare fjellreven i Norge. Flere fôrautomater kan bidra til flere kull i den ville bestanden, og dermed raskere vekst og raskere oppnåelse av målene for bevaringsarbeidet. På Varangerhalvøya er i tillegg uttak av rødrev et viktig tiltak for å gi fjellreven plass.
Kartet viser en oversikt over valpekull av fjellrev i 2022 (72), 2023 (39) og 2024 (64). Tallene på kartet angir antall kull i de ulike delbestandene. Kart: NINA
De 64 kullene som ble født i 2024 fordeler seg på 13 delbestander: Varangerhalvøya 5, Reisa nord 1, Indre Troms 3, Saltfjellet 10, Junkeren 3, Børgefjell 5, Hestkjølen 6, Blåfjellet 2, Kjølifjellet-Sylane 6, Snøhetta 4, Reinheimen 1, Finse 7, og Hardangervidda 11.
På rett vei i nabolandene
Fjellreven er på rett vei også i Sverige og Finland. Samarbeidet med nabolandene om den fennoskandiske handlingsplanen gir resultater. Bestanden i Fennoskandia vokser fortsatt og består nå av 582 voksne individer.
I 2024 ble det dokumentert 139 kull av fjellrev i Fennoskandia: 64 i Norge, 72 i Sverige og 3 i Finland. De tre siste kullene er påvist i Käsivarsi som ligger sørøst for fjellområdet Reisa sør i indre Troms. Her har fjellrev satt ut av Avlsprogrammet på norsk side av grensa, i 2021 og 2022, vandret ut og etablert en ny bestand.
De norske revene har bidratt betydelig i hele Nord-Norge. Om tiltakene her intensiveres ytterligere, seiler grensebestandene Reisa-Rosto-Käsivarsi-Indre Troms opp til å bli en større kjernebestand som rekrutterer til andre delbestander.
Overvåkingsprogrammet for fjellrev eies av Miljødirektoratet, som også finansierer tiltakene for å bevare fjellreven i Norge.
Kontakt: Nina E. Eide
Les rapporten Fjellrev i Norge 2024
Les rapporten Bestandsstatus for fjellrev i Fennoskandia 2024
Les mer om fjellrev på Nina.no
Hør podkasten Fjellreven – tøff men truet
Les hos Naturvårdsverket: Fjällrävspopulationen växer – men fler insatser behövs