Hvilke mekanismer styrer artsrikdom og sammensetning av fiskesamfunn på våre fiskebanker? Det skal en internasjonal forskergruppe nå forsøke å finne svaret på.
Svalbardbanken, Sentralbanken og Storbanken er noen av de viktigste fiskebankene i Barentshavet. I slike grunne havområder gir strømforholdene gode vekstforhold for plankton, og dermed økt produktivitet og rike fiskebestander.
Det er mye vi ikke vet om fiskebankene. Som for eksempel hvilke mekanismer eller prosesser som bestemmer hvordan både artsrikdom og sammensetning av fiskesamfunn varierer. Det skal en internasjonal forskergruppe nå forsøke å finne svaret på.
Mens økologer har studert disse prosessene i flere tiår, spesielt på øyer, men også i andre isolerte økosystemer på landjorda, har slike studier vært en sjeldenhet i marine økosystemer. I prosjektet vil forskerne bygge på teorier og metoder fra terrestrisk økologi, såkalt øy-biogeografi teori som er studiet av samfunn på isolerte øyer.
–Til sammenligning ser fiskebankene ut som isolerte fjelltopper under vann, eller de kan betraktes som «undervannsøyer». Ved å undersøke hva som driver de underliggende prosessene kan vi få en bedre forståelse av variasjon og endringer i havet, forklarer Ellingsen.
Ellingsen er seniorforsker i NINA, og leder prosjektet DRIVEBANKS, som nylig fikk tildelt 5,9 millioner i prosjektstøtte fra Forskningsrådets program MARINFORSK.
Fiskebanker i Barentshavet: I slike grunne havområder gir strømforholdene gode vekstforhold for plankton, og dermed økt produktivitet og rike fiskebestander.
Arter som kommer, arter som går
Sammensetningen av marine økosystemer varierer i tid og rom, og denne variasjonen kan analyseres ved å se på balansen mellom arter som koloniserer et område, som vil øke rikdommen, og ekstinksjon, som vil redusere den.
–Vi skal blant annet undersøke om sammensetningen av fiskearter og endringer over tid er forskjellig på små og store banker. Bankene er i ulik grad isolert fra hverandre, og vi skal undersøke hvordan dette påvirker kolonisering og ekstinksjon. Vi skal også se på hvordan topografi, havstrømmer, variasjon i klima, fiskerier og predasjon påvirker ekstinksjons- og koloniseringsrater, hvordan effektene av slike drivere varierer i tid og rom, og om det er interaksjoner mellom dem, sier Ellingsen.
For å sikre at kunnskapen ikke er begrenset til ett spesifikt økosystem sammenlikner forskerne data både fra Barentshavet og Scotian Shelf, nordvest i Atlanterhavet utenfor Canada.
Kontaktperson: Kari E. Ellingsen
DRIVEBANKS – Drivers of fish extinction and colonization on oceanic bank
Prosjektet startet opp sommeren 2017 og skal gå over fire år, og er en videreføring av prosjektet FISHDIV.
Samarbeidspartnere er Havforskningsinstituttet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, og internasjonale forskere fra Canada, Russland, Frankrike og Sveits.
Les også: Yoccoz et al. 2018. Biodiversity may wax or wane depending on metrics or taxa. Proceedings of the National Academy of Sciences.