På tross av tidligere rapporter så er tilstanden i den svenske reindriften bedre enn forventet – det er få tegn på en kollaps eller krise i den svenske reindrifta. Det slås fast av en gruppe norske og svenske forskere. Nå starter et lignende forskningsprosjekt i Norge.
Hvordan står det til med reinsdyrnæringa i Norge? Et lignende forskningsprosjekt som er utført i Sverige starter nå her til lands. Som her i Finnmark. Foto: Bård-Jørgen Bårdsen/NINA:
Av Helge M. Markusson, Framsenteret
Debatten går, både i Norge og Sverige, om hvorvidt reindrifta som næringsvei og levebrød er trua. I Sverige har det vært en økende bekymring for at reindrifta er i krise på grunn av arealbruksendringer, øking i antall rovdyr og klimaendringer.
Klarer seg bra
Nå har en gruppe norske og svenske forskere sammenlignet og analysert data på Samebynivå (et administrativt nivå som kan sammenlignes med distriktene i den norske reindriften) fra den svenske reindrifta i to tidsperioder: 1945-1965 og 1995-2012. Resultatet fra dette studiet, som i stor grad sammenligner utviklingen i reintall innenfor hver tidsperiode, viser at reindriften klarer seg like bra – eller bedre – nå som før.
Ingen kollaps
I tillegg til å sammenligne reintall mellom periodene så har forskerne analysert antall eiere, slaktede kalver, kjøttproduksjon og gjennomsnitt antall rein i Sverige fra 1995 og framover.
–Vi ser ingen tegn til en storskala kollaps i den svenske reindriftsnæringa fra slutten av andre verdenskrig og fram til nå. Vi finner heller ikke bevis for såkalte kollapser eller kriser fra 1995 og framover, sier Bård-Jørgen Bårdsen, Norsk institutt for naturforskning, og Marius Warg Næss, Norsk institutt for kulturminneforskning.
Norske og svenske forskere sammenlignet og analysert fra den svenske reindrifta i to tidsperioder: 1945-1965 og 1995-2012. Resultatet viser at reindriften klarer seg like bra – eller bedre – nå som før. Foto: Bård-Jørgen Bårdsen.
Norsk-svensk samarbeid
Forskninga inngår i to av forskningsflaggskipene i Framsenteret: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord og Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk. I tillegg har Navinder J. Singh og Birgitta Ahman, Sveriges lantbruksuniversitet, deltatt i forskninga.
Ikke store forskjeller
I Sverige har reintallet variert, fra rundt 225 000 rein i perioden 1880 til 2000. Etter det har antallet variert fra 240 000 til over 261 000 dyr fra 2005 og fremover.
Når man ser på antallet rein så er det ikke noen store forskjeller mellom periodene, men vi ser at antallet rein har økt for de områdene der det var få dyr i etterkrigstiden skriver forskerne i det publiserte studiet. I tillegg ser vi at såkalte tetthetsavhengige effekter (negative effekter av reintall) var sterkere tidligere enn det som er tilfellet i dag – Dette på tross av at reintallet og antallet eiere og ulike mål på slakteuttak på nasjonalt nivå økte utover 2000-tallet. Dette tyder på at reindrifta klarer seg bedre i dag enn i tidligere.
Skal forske på reindrift i Norge
–Er det utført lignende forskning i Norge?
–Hans Tømmervik og Jan Åge Riseth har gjort lignende ting som er vist langtidstrender i den norske reindriften (NINA rapport 672), men så langt vi vet eksisterer det ikke så detaljerte data tilbake i tid for den norske reindriften. For eksempel utførte Torkild Tveraa med flere en tidsserieanalyse av den norske reindriften, men da bare med data i perioden 1981-2005 (et studie publisert i Oikos).
–Finnes det grunnlag for å sammenligne svensk reindrift med norsk reindrift?
–Når det gjelder reintall er det vel grunn til å kunne gjøre det, men det er en del forskjeller mellom landene som er viktig å ha ta høyde for. Dette er noe av det vi skal gjøre i et 5-årig prosjekt finansiert av Nordforsk, ReiGN («Reindeer husbandry in a Globalizing North - resilience, adaptations and pathways for actions»), opplyser Bård Jørgen Bårdsen.
Dette prosjektet er en del av «Nordic Centres of Excellence in Arctic Research». I dette prosjektet er NINA og NIKU partnere. Næss og Bårdsen leder hver sin arbeidspakke i prosjektet.
Reaksjoner?
–Hvilke reaksjoner tror dere vil komme fra for eksempel det svenske sametinget på dette?
–Dette er vanskelig for oss å ta stilling til, men deler av dette studiet er basert på data fra det svenske sametinget så vi håper at de setter pris på kunnskapen som fremkommer av denne forskningen, sier Bårdsen og Næss.
Kontaktperson:
Bård-Jørgen Bårdsen, seniorforsker i NINA
Referanser:
Bårdsen, B.-J., M. W. Næss, N. J. Singh & B. Åhman. 2017. The pursuit of populations collapses - long-term dynamics of semi-domestic reindeer in Sweden. Human Ecology. doi: 10.1007/s10745-016-9880-3.
Dette studiet er et resultat av flere pågående prosjekter ved Framsenteret:
“ReiGN: Reindeer husbandry in a Globalizing North - resilience, adaptations and pathways for actions” som er et "Nordic Centres of Excellence in Arctic Research” finansiert av NordForsk (Nordisk ministerråd).
“The erosion of cooperative networks and the evolution of social hierarchies: a comparative approach” som er yngre forskertalent finansiert av Norges forskningsråd gjennom FRIHUMSAM.