Arealbruk til havs og presset på det marine biomangfoldet øker. Det skyldes veksten av marin og kystnær industri som for eksempel havvind, petroleums-industri, fiskeri, skipstrafikk og akvakultur. Dette skjer i tillegg til de store menneskeskapte klima- og økosystem-endringene de siste tiårene, hvor fellesnevneren er ting som vi mennesker setter i gang. For å balansere denne veksten med hensyn til det marine miljøet er det behov for nye beslutnings-verktøy som sikrer en helhetlig bærekraftig forvaltning av marin biodiversitet.

Det kan forskerne gjøre ved blant annet å studere sjøfugl, og ved å studere effekten av samlede påvirkninger fra flere stressfaktorer.

– Sjøfugler er avhengig av marine ressurser som næring og er viktige indikatorer for tilstanden i det marine økosystemet, samtidig som de er den fugle-gruppen som er sterkest truet. Norge er hjem for en fjerde-del av Europas sjøfugler og har derfor et spesielt ansvar for å verne dem, sier forsker Tone Kristin Reiertsen i NINA – Norsk institutt for naturforskning.

Fra Framsenteret i Tromsø leder Reiertsen forskningsprosjektet MARCIS, finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet har en varighet på fire år og ei total ramme på nær 39 millioner NOK.

MARCIS er et samarbeidsprosjekt mellom norske og engelske forskningsinstitusjoner, industri og forvaltningsmyndigheter som sammen vil bidra til utviklingen av et beslutnings-verktøy. Dette verktøyet kan gi en økosystembasert forvaltning av marine havområder, og gjøre det mulig å balansere nærings- og miljø-interesser i planleggingsprosessene.

Skal bidra med kunnskap

MARCIS er et av flere forskningsprosjekter som har klare synergier, og kan bidra med viktig kunnskap og data, i forhold til problemstillingene i et av Framsenterets nye forskningsprosjekter, CLEAN, som tar for seg den samla effekten og risikoen forbundet med flere stressfaktorer i økosystemene i nordområdene.

Formålet med MARCIS er å utvikle et beslutnings-verktøy, for å vurdere de samlede effektene av menneskelige aktiviteter i marint miljø på sjøfugler og andre fugler som trekker over sjøen.

MARCIS vil sette søkelys på offshore-aktiviteter, som havvind, olje-installasjoner, fiskeri, skipstrafikk og havbaserte oppdrettsanlegg, i lys av de pågående klima-endringene.

Koblet til næring

Prosjektet ledes av NINA og samarbeider med forskere fra UK Centre for Ecology and Hydrology og University of Highlands and the Islands som jobber med et tilsvarende prosjekt i Skottland, i tillegg til forskere fra Norsk Polarinstitutt, Havforskningsintituttet og NTNU.

Equinor er en av industri-deltakerne som er tyngst inne i prosjektet både med egen-finansiering og som aktive prosjektdeltakere. Andre industri-partnere er Total Energies, Aker Offshore Wind, RWE renewables og Norwegian Offshore Wind Cluster. Prosjektet tar også sikte på en sterk bruker-involvering helt fra starten av, hvor brukere fra relevante sektorer som Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Rogaland fylkeskommune, Norsk Olje og Gass, Salmar, Norges Fiskarlag og Birdlife Norway er med å co-designe verktøyet.

– Equinor er en kunnskapssøkende utvikler av energiressurser i havet. Nå står vi ovenfor en storstilt utbygging av havvind for å kunne levere på samfunnets behov for grønn energi for å nå målene i Paris avtalen. Vi mener at å lykkes med å beskytte artsmangfold og miljø er en forutsetning for å lykkes med havvind. MARCIS prosjektet er en mulighet til å øke vår kunnskap om fugls tilstedeværelse, sensitivitet og sårbarhet, og for å utvikle et bedre rammeverk for å vurdere de samlede konsekvenser, som grunnlag for risikostyring.

Det sier Arne Myhrvold, Senior-rådgiver for bærekraft i Equinor.

Samlet belasting

Reiertsen forklarer jobben som skal gjøres:

– Vi er heldige som kan bygge på det uvurderlige grunnlaget lagt av forsknings- og overvåkningsprogrammene SEAPOP og SEATRACK, som mange av prosjektdeltakerne er en del av. Vi kan bruke resultater, kompetanse og data fra disse programmene, for å utvikle et beslutnings-verktøy som gir brukere mulighet til å tallfeste og illustrere den samlede belastningen av marin nærings-aktivitet på sjøfugl i spesifikke havområder og tilrettelegge for en mer bærekraftig marin forvaltning. I dette verktøyet vil vi 1) kunne lage detaljerte kart over overlapp mellom menneskelig industri aktivitet i det marine miljø og sjøfuglers utbredelse, 2) kunne vurdere konsekvensene av havbaserte vindkraftverk på sjøfugl og trekkfugler, 3) evaluere sjøfuglers følsomhet og spesifikke bestanders sårbarhet på forskjellige typer industri-aktivitet til havs, 4) kunne demonstrere ulike scenarioer av blå vekst i spesifikke områder basert på hvor stor påvirkning det har på sjøfugl.

På denne måten kan man vurdere om ulike havområder har lavere eller høyere risiko for ulike typer industri-utvikling, eller om det er tider på året enkelte aktiviteter bør unngås i spesifikke områder, og få en mer helhetlig og bærekraftig havforvaltning, avslutter Tone Reiertsen i NINA.

Les mer om prosjektet 

Kontakt: Tone Kristin Reiertsen

• 3 mars 2022
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 2426