Med nye modeller kan forskerne beregne hvordan storsalamanderbestanden vil utvikle seg. Nå forventer de at bestanden vil ta seg litt opp igjen etter fem år på rad med nedgang.
I fem år på rad har vi hatt en nedgang i bestandene av storsalamander. Årsaken er trolig en kombinasjon av forringelse av leveområder og naturlige svingninger. Her er en hann og en hunn. Foto: Børre K. Dervo / NINA.
2018 ble det femte året på rad med nedgang i bestandene av storsalamander. Den samlede bestandsnedgangen for alle fem årene er på rundt 30 prosent, viser bestandsberegninger gjort på oppdrag for Miljødirektoratet i forbindelse med Naturindeks (NI).
– Årsaken til bestandsnedgangen er nok en kombinasjon av forringelse av leveområdene i enkelte av overvåkingslokalitetene og naturlige svingninger i bestanden sier Børre K. Dervo, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Vi tror imidlertid at bunnen nå snart er nådd. Det blir muligens ett år til med nedgang, men så forventer vi at bestanden vil ta seg litt opp igjen pga. den gode rekrutteringen i 2017 og 2018, sier Dervo.
Ser effekter av den varme sommeren i fjor
Resultatet fra årets overvåking viser at den varme sommeren i 2018 førte til noe større dødelighet blant de voksne salamanderne, enn hva som er gjennomsnittet. Samtidig har forskerne registrert veldig god rekruttering både i 2017 og 2018. Disse dyrene vil kjønnsmodnes og komme inn i voksenbestanden i 2020 og 2021. Redusert habitatkvalitet vil imidlertid vedvare hvis lokalitetene ikke restaureres.
– NINA har tidligere dokumentert et årlig tap på en prosent for storsalamanderlokaliteter. Sammen med bestandsnedgangen vi nå har dokumentert, er det grunn til å følge utviklingen nøye framover sier Dervo.
Ødeleggelse av salamanderens leveområder
Amfibiene storsalamander og småsalamander har vært i tilbakegang siden 1950-tallet. Tap eller forringelse av leveområdene, enten i vann eller på land, og fiskeutsettinger, er den viktigste årsaken til tilbakegangen. NINA har overvåket stor- og småsalamander siden 2010. De overvåkede lokalitetene ligger i Oslo og Viken fylke og er representative for bestandene på Østlandet.
Nyttig verktøy for forvaltning av salamander
– Gjennom arbeidet med Naturindeks har vi nå fått gode biologiske modeller som gjør at vi kan beregne bestandsutviklingen for stor- og småsalamander, sier NINA-forsker Kim Magnus Bærum.
I denne siste rapporten ser forskerne på hvordan de kan kombinere forskjellige innsamlingsmetoder, samt integrere forskjellige typer modeller for å gi et mer sammensatt og riktig bilde av bestandsutviklingen hos utvalgte amfibier i Norge.
– Vi håper modellene skal bli et nyttig verktøy for forvaltningen, sier Bærum
Konkret så presenterer rapporten ulike modelloppsett hvor forskerne integrerer tre forskjellige datatyper og modeller inn i et felles modellkonsept for å forstå og forutsi populasjonsendringer hos amfibier i Norge. Data som inngår i de integrerte modellene består av observasjonsdata (tilstedeværelse), overvåkningsdata (rusefangst) og demografiske data, som informasjon om kjønn og alder. Resultatene fra de forskjellige modellene gir til sammen bilde av populasjonsendringer i et område. Resultatene fra de integrerte modellene blir også godt egnet som input til modellerte indikatorverdier i Naturindeks (NI)-basen.
Kontakt: Børre K. Dervo
Les rapporten: Modellering av bestandsutvikling hos stor- og småsalamander og frosk