Parasitten Gyrodactylus salaris er bare en halv millimeter, men har tross sin beskjedne størrelse vært en av de største truslene mot norsk villaks. Foto: Tor Atle Mo / NINA.
Året er 1975. Forsker Bjørn Ove Johnsen holder på med elfiske i Lakselva i Misvær som en del av reguleringsundersøkelsene i Nordland. Tilbake på laben oppdager han at noen av laksungene ser annerledes ut. Et utrent øye kunne lett oversett det litt saltaktige, lett oppsvulmede uttrykket til laksehuden. Men tilfeldighetene vil ha det til at Johnsen tidligere har jobbet med parasitter på et settefiskanlegg. Han skjønner derfor raskt at laksungene er angrepet av parasitter, og kontakter en svensk ekspert som bekrefter at parasittene trolig er Gyrodactylus salaris, på folkemunne ofte bare kalt gyro.
Det er bare noen få laksunger som har parasitten. Trolig er det de samme laksungene som tidligere samme år hadde blitt satt ut fra et fiskeanlegg på Nordmøre som takk for rogna de hadde fått fra elva. Settefiskanlegget hadde fått gyro fra svensk yngel. I Sverige fantes gyro naturlig, og ble ikke sett på som et problem. Hverken Johnsen eller andre ser derfor på oppdagelsen som en stor sak. Det de ikke vet er at gyro ikke fantes i norske elver fra før, og at den norske laksen på langt nær er like motstandsdyktig mot gyro som sine svenske artsfrender. Ingen kan forestille seg det enorme problemet disse bittesmå parasittene på bare en halv millimeter skal komme til å skape for norske laksestammer i tiårene som følger.
Dette var starten på det som skulle bli en langvarig kamp for å bevare og re-etablere mange berørte norske laksebestander. Parasitten gyro er den faktoren som har ført til at flest laksebestander i norske vassdrag har blitt kritisk truet eller gått tapt.
Gyro spiser på laksungenes hud og gir sår slik at laksungene får problemer med væskebalansen. Problemene kan forsterkes av at sårene infiseres av bakterier og sopp, men parasitten alene er nok til at fisken dør. Funn av gyro i et vassdrag har derfor nærmest vært som en dødsdom å regne for laksebestanden i elva.
Vi har kommet til 1976. Bjørn Ove Johnsen er tilbake i Lakselva. I de øvre delene av vassdraget er det nå knapt laksunger igjen. Mange av laksungene han finner lenger ned står urørlig i elvekanten. Med tusenvis av parasitter på kroppen har de i tillegg fått soppinfeksjon i sårene, og nå er det ikke lenger vanskelig å se at noe ikke er som det skal med laksen i elva. Katastrofen er et faktum. Året etter skal han ikke finne flere enn to laksunger i hele Lakselva.
På hodet til denne laksungen kan parasitten gyro ses flere ulike steder. Foto: Tor Atle Mo/NINA.
Funnene i Lakselva ble publisert både nasjonalt og internasjonalt allerede i 1978, og dette førte til at utsettingene av fisk fra det infiserte anlegget på Nordmøre ble stanset.
I årene som fulgte etter at problemet ble oppdaget i Lakselva, ble parasitten oppdaget i 50 lakseelver i store deler av landet, og ble en av de aller største truslene mot norsk villaks.
Likevel er dette en gladsak. En rekke iherdige utryddelsesaksjoner har nemlig gitt full uttelling.
Redningen
Rotenonbehandling er en gammel og vel utprøvd metode for utryddelse av fisk. Fra 1960 til 1980 ble rotenon i Norge primært brukt for å fjerne uønskede fiskearter fra mindre innsjøer og elver. I 1981 ble rotenon for første gang brukt for å fjerne gyro i Norge, og siden er det brukt i 43 elver. Giften blokkerer oksygenopptaket og tar livet av all laks og annen fisk. Dermed dør også parasitten, som er avhengig av vertsfisken for å overleve. Rotenon brytes raskt ned, akkumuleres ikke i næringskjeden og er moderat giftig for fugler og pattedyr. De aller fleste rotenonbehandlingene, som foregikk i små og mellomstore vassdrag var vellykkete, men av ulike årsaker lyktes ikke de første behandlingene av større vassdragssystemer. Etter at den riktige framgangsmåten ble funnet, har alle rotenonbehandlinger de siste 15 årene vært vellykkede - så vidt vi vet.
– Det går minst fem år fra behandling til friskmelding av en elv, og det vil derfor fortsatt gå noen år før vi vet sikkert for alle elver, sier NINA-forsker Tor Atle Mo, som har jobbet med parasitten i mange år.
Lærdalselva friskmeldt med ny, skånsom metode
Lærdalselva er en av elvene som ble friskmeldt i fjor. Oppdagelsen av «kuren» som skulle få denne laksestammen på fote igjen var like tilfeldig som oppdagelsen av selve gyro-problemet i 1975. Slik det ikke så rent sjelden er innen forskning. I et laboratorieforsøk skulle forskere undersøke om gyro-svekkede laksunger hadde lavere toleranse for vann med lav pH og aluminium enn friske laksunger. Overraskelsen var at gyro hadde enda lavere toleranse for aluminium i surt vann enn laksen. Parasittene døde, men laksen klarte seg.
Etter flere år med samarbeid mellom flere norske forskningsmiljøer (NIVA, Veterinærinstituttet, UiO og NINA), og mange forsøk i laboratorier og i felt ble den skånsomme og teknologisk avanserte metoden med bruk av såkalt surt aluminium (AlS) utviklet og tatt i bruk i Lærdalselva.
Mange friskmeldinger har ført til nedgradering av trusselen
De mange utryddelsestiltakene og påfølgende friskmeldingene av vassdrag har resultert i at utbredelsen til gyro i Norge er betydelig redusert, og parasitten har nå bare lokal forekomst i to regioner, Drivaregionen og Drammensregionen, fordelt på sju elver.
Hele 32 elver er friskmeldt. I tillegg er 11 elver i en friskmeldingsprosess. De mange friskmeldingene reduserer smittefaren og risikoen for at nye elver skal rammes, og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har derfor nedgradert gyro som trussel for villaksen i Norge.
Enda en ny, lovende metode på trappene
Nå er forskere fra de samme forskningsmiljøene i gang med å utvikle atter en ny, lovende metode for å bekjempe gyro.
– Nok en gang var det et tilfeldig funn som var utgangspunktet for en ny idé. I et forsøk med laks og gyro sviktet anlegget som fjernet klor fra forsøksvannet, slik at laks og gyro ble utsatt for små mengder klor. Parasitten døde, mens laksen klarte seg, forteller Mo.
Nå skal metoden testes i felt, etter at forskerne har gjort flere eksperimenter i laboratoriet.
– Hvis metoden fungerer slik at det bare er gyro som dør, mens fisk og annet dyreliv overlever, vil det gi oss enda en metode for å restaurere norske laksestammer, avslutter Mo.
Foto: Tor Atle Mo/NINA.
Kontakt: Tor Atle Mo