Den invaderende fiskearten svartmunnet kutling regnes som en dørstokkart på Norsk svarteliste. For å hindre at den etablerer seg hos oss er det viktig å oppdage arten så raskt som mulig hvis, eller når, den ankommer norsk farvann.
Hunn av svartmunnet kutling (Neogobius melanostomus). Foto Leon Green Ekelin, Göteborgs Universitet CC BY 4.0.
Denne lille fisken ser kanskje harmløs ut, men ikke la deg lure, den er en skikkelig tøffing. Dersom den spres, og får anledning til å etablere seg utenfor sitt naturlige leveområde, kan det få store konsekvenser for stedegne arter. Dette har skjedd i stor stil, både i Nord-Amerika og i Europa.
Invaderende fremmed fisk
I takt med økt globalisering, transport og handel har spredningen av fremmede arter økt i omfang verden over, også i Norge. Langt fra alle nykommerne får en negativ effekt på lokale økosystemer. Likevel er omfanget så stort at spredning av fremmede arter anses å være blant de viktigste menneskeskapte truslene mot naturmangfoldet. Omlag 5-20% regnes som problematiske, såkalte invaderende fremmede arter (IUCN). Svartmunnet kutling (Neogobius melanostomus) er en av dem, og står også oppført på listen over de 100 mest invaderende artene i Europa (DAISIE).
Svartmunnet kutling hører naturlig hjemme i områdene rundt Kaspihavet og Svartehavet. Siden 1990-tallet har den spredt seg over store områder i Eurasia og Nord-Amerika, trolig med ballastvann fra skipstrafikk. Så langt er ikke denne kutlingen registrert i Norge, men har status som en dørstokkart på Norsk svarteliste.
–Vi forventer at arten vil dukke opp i Norge i løpet av de neste 5 til 10 årene. For å redusere risikoen for etablering og videre spredning, er det viktig å oppdage den så raskt som mulig, sier Elisabet Forsgren, forsker i NINA. Det er en fascinerende fisk, men den er uønsket i norsk natur.
En dørstokkart er en fremmed art som per i dag ikke er etablert i Norge, men som antas å kunne etablere seg innen 50 år (dvs. å produsere levedyktig avkom utendørs i Norge uten menneskelig hjelp). Artsdatabanken
Konsekvenser for lokale arter
I følge Forsgren er svartmunnet kutling usedvanlig tolerant og tilpasningsdyktig, og trives i ulike livsmiljøer.
–Det er trolig også en av forklaringene bak den store spredningen. Svartmunnet kutling lever både i sjø og i ferskvann, og har en bred temperaturtoleranse. Den har også en bred diett og tilpasser føden etter hvilke byttedyr som er de vanligste i området.
Den ser ut å ha et fortrinn i konkurranse med andre fiskearter. Ofte er det kutlingen som vinner konkurransen om mat, skjul og reirplasser. Føden består fremst av ulike bunndyr, men også av fiskeegg og småfisk, som blir negativt påvirket. Den kan også spre parasitter og patogener samt påvirke vannkvaliteten negativt. Samtidig kan den fremmede kutlingen utgjøre en ny ressurs for enkelte rovfisker og fugler.
– Mange steder der arten allerede har blitt introdusert ser vi at den forholdsvis raskt sprer seg videre for egen maskin, sier Forsgren. For eksempel har svartmunnet kutling blitt en dominerende fiskeart flere steder langs kysten av Østersjøen. Også i Danmark har den på kort tid økt i antall, og spredt seg over store områder.
Anbefaler overvåking og målretta forvaltningstiltak
For å hindre at fremmede arter etablerer seg er det viktig å sette inn målretta forvaltningstiltak. Forebyggende tiltak har vist seg langt mer kostnadseffektive enn forsøk på å fjerne allerede etablerte, fremmede arter.
Håndtering av ballastvann og forbud mot å bruke fisken i akvariehandel og som levende agn, er viktige tiltak for å unngå videre introduksjon og spredning av svartmunnet kutling.
–For å forhindre at arten introduseres til Norge er det viktig å støtte og følge opp internasjonalt arbeid for å hindre spredning av fremmede arter, som ballastvannkonvensjonen. Å forhindre egenspredning via sjøvegen fra Sverige og Danmark, er trolig svært vanskelig, om ikke umulig. Men ved å følge med på spredningen og overvåke risikoområder kan vi oppdage arten tidlig, og sette inn riktige tiltak. Det er også viktig å oppmuntre folk til å melde inn funn, for eksempel gjennom Artsdatabankens tjenester, oppfordrer Forsgren.
Kontaktperson:
Elisabet Forsgren, seniorforsker
Les rapporten:
Forsgren, E. & Florin, A.-B. 2018. Svartmunnet kutling – en invaderende fremmed fiskeart på vei mot Norge. NINA Rapport 1454. Norsk institutt for naturforskning
Svartmunnet kutling (Neogobius melanostomus)
Svartmunnet kutling hører til den artsrike familien kutlingfisker (Gobiidae).
Kjennetegn
Den har en grå-brun til svart farge, utstående øyne, og sammenvokste bukfinner. Et kjennetegn er den sorte flekken i bakkant av den første ryggfinnen. Arten kan lett forveksles med vår stedegne svartkutling (Gobius niger), men svartkutlingen har i motsetning til svartmunnet kutling en mørk flekk i fremkant av første ryggfinne.
Utbredelse
Arten kommer opprinnelig fra området omkring Svartehavet, Azovhavet og det Kaspiske hav, inkludert vassdrag som renner ut der. Det betyr at det fins naturlige populasjoner i både brakkvann og ferskvann. Svartmunnet kutling er stort sett en bunnfisk som oftest fins på grunne områder på sand, mudder, grus og steinbunn. På vinteren holder den til på dypere vann, ca. 30 m. Selv om svartmunnet kutling normalt er en bunnfisk så kan den også forekomme i de pelagiske vannmassene. Den kan bli oppimot 6-7 år og oppnå en lengde på bortimot 25 cm. Dermed er den mye større enn våre stedegne kutlinger.
Levevis
Svartmunnet kutling blir kjønnsmoden etter ca. 2-4 år, hunnene som regel tidligere enn hannene. Arten kan reprodusere gjentatte ganger under parringssesongen i løpet av våren og sommeren. Sør i Østersjøen pågår parringssesongen fra begynnelsen av mai til slutten av september. Eggene legges på et hardt substrat, f.eks. en stein, et muslingskall eller et trestykke. Etter parringen passer hannen på eggene, vokter dem og vifter oksygenrikt vann over dem til de klekker. En hunn kan legge over 1000 egg per kull, og en hann kan vokte egg fra flere hunner samtidig i reirplassen. Etter klekking er larvene pelagiske, selv om det er uklart hvor pelagiske de er - i hvor stor grad og hvor langt de kan spres med havstrømmer.
Svartmunnet kutling er en opportunistisk generalist med høy spiserate og en bred diett, inkludert zooplankton, bunndyr, fiskeegg, fiskelarver og småfisk. Den vanligste føden er ofte virvelløse bunndyr (invertebrater) som muslinger, krepsdyr og flerbørstemark. Fødevalget avhenger av kutlingens størrelse/alder. Svartmunnet kutling tilpasser seg også hvilke byttedyr som er mest tallrike i området.
Spredning
Svartmunnet kutling er generelt en tolerant og tilpasningsdyktig art som kan leve i mange ulike livsmiljøer. Den har en stor fenotypisk plastisitet som muliggjør en adaptiv respons til stressfaktorer, og som trolig er med på å forklare dens store invasjonspotensial. Arten har en bred saltholdighetstoleranse og har spredd seg til både ferskvann, brakkvann og marine områder, selv om den så langt ikke har etablert seg med reproduserende populasjoner i havvann med full oseanisk salinitet.
Den viktigste spredningsveien for marine fremmede arter er som blindpassasjer med skipsfart. Ballastvann og begroing kan spre akvatiske arter langt. I marint miljø fins få barrierer, og videre spredning kan være vanskelig å stoppe. I ferskvann er den viktigste spredningsveien for fremmede fiskearter at de blir satt ut og spredt av mennesker.