Formålet med FriKalv var å undersøke hvilke muligheter og begrensninger som ligger i å tilby fri avskyting av hjortekalv. Kommunene Kvinnherad, Aurland og Kinn (delen som omfatter gamle Flora) deltok i forsøksprosjektet, som kom i stand etter initiativ fra kommuner med varierende utfordringer med å forvalte hjort. I praksis betyr FriKalv at den ordinære tildelingen av kvoter for kalv ikke begrenser hvor mange hjortekalver som kan felles innen et jaktfelt.

– Forsøkskommunene økte andelen kalver i uttaket med 3 prosentpoeng, sammenlignet med nabokommuner uten tilgang til kvotefri kalvefelling. Utnyttelsen av ordningen varierte mellom ulike vald innen den enkelte kommune. Totalt sett økte andelen kalver i uttaket hos både store og små vald, men store vald feller likevel jevnt over en høyere andel kalver enn mindre vald, sier seniorforsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

400 svarte på spørreundersøkelse

Etter forsøksperioden ble det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot jaktrettshavere og hjortejegere. Formålet var å samle informasjon om målgruppenes erfaringer med prøveordningen, og hvilke tanker de hadde om en eventuell videreføring av kvotefritak for kalv. Det kom inn nærmere 400 svar.

Halvparten av jegerne rapporterte at prøveordningen resulterte i flere felte hjortekalver i deres jaktfelt. Blant de som svarte at forsøksordningen ikke hadde ført til flere felte kalver, var årsaken primært at de ikke hadde hatt skuddmulighet på kalv i løpet av jaktturen. For rundt en fjerdedel av jegerne førte ordningen til at de jaktet mer enn de ellers ville gjort. Manglende tid var likevel det som i størst grad begrenset jegernes totale jaktinnsats.

Over halvparten positive til FriKalv

– Samlet sett meldte 55 prosent av de som svarte at de oppfattet kvotefri felling av kalv som et godt tiltak. De viktigste årsakene var å bidra til en sunnere bestandsforvaltning og økte muligheter til å regulere hjortebestanden, sier Veiberg.

I kommunene med tettest hjortebestander (Kvinnherad og gamle Flora) ble muligheten for kvotefritt uttak av kalver vurdert som et betydningsfullt tiltak for å redusere beiteskader. Denne effekten av kvotefri kalvefelling ble tillagt mindre betydning i Aurland, som har en vesentlig lavere bestandstetthet.

Frykter at for mange kalver blir felt

35 prosent av respondentene var negative til ordningen. Blant skeptikerne var det størst bekymring for at kvotefritak på kalv ville resultere i for mange felte kalver og manglende kontroll på bestandsutviklingen. Dårlig utnyttelse av kalvens vekstpotensial var også et synspunkt som mange framhevet. Spørreundersøkelsen avdekket også at nær 10 prosent av jegerne fremdeles er prinsipielle motstandere av å felle kalver.

Høsten 2022 fikk hele 75 kommuner dispensasjon til å åpne for kvotefri felling av hjortekalver.

– Det er for tidlig å si hvordan dispensasjonene har påvirket høstens jaktuttak i disse kommunene, men det blir interessant å se om resultatene sammenfaller med funnene fra det mer avgrensede forsøksprosjektet, sier Veiberg.

Les rapporten Fri avskyting av kalv som virkemiddel i hjorteforvaltningen

Les mer om FriKalv

Kalver blir fritt vilt i hjortejakta 

Fortsetter med kvotefri jakt på hjortekalver

Les mer om hjortedyr på

NINA.no

Kontakt: Vebjørn Veiberg

• 6 januar 2023
• Tekst: Jørn J. Fremstad
• Antall visninger: 1723