I hvilken grad har det effekt å gjøre tiltak for å ta vare på trua arter og naturtyper? Forvaltningen trenger denne kunnskapen, og i en ny rapport beskriver forskere overvåking av effekter av tiltak for fem trua arter og én naturtype.
Restaurering av åpen grunnlendt kalkmark på Torvøya i Bærum. Fiberduk er lagt over store områder med den fremmede planten gravbergknapp, som er en stor trussel mot artsmangfoldet på åpen grunnlendt kalkmark. Foto Marianne Evju, NINA
Trua natur kan være alt fra jerv i fjellet, via insekter i skogen til sanddyner langs kysten. Vår bruk av arealene er den største årsaken til at natur er trua, og Norge har forpliktet seg til å redusere risikoen for at trua arter dør ut. Mange av disse artene og naturtypene er avhengige av tiltak for å bedre tilstanden.
Aktive tiltak for å bedre tilstanden
– Med tiltak mener vi aktive tiltak som gjennomføres for å bedre tilstanden til en art eller naturtype, eller flere samtidig. Det kan for eksempel være tradisjonell skjøtsel som slått og beite, restaurering i form av hogst og rydding av kratt eller tiltak for å beskytte arten eller naturtypen mot forstyrrelser, sier seniorforsker Marianne Evju i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
De fem artene som per nå undersøkes i prosjektet fra NINA er honningblom, elvesandjeger, stor elvebreddedderkopp, klippeblåvinge og prikkrutevinge. I tillegg pågår overvåking av restaureringstiltak på åpen grunnlendt kalkmark.
Mangler systematiske oversikter
For de fleste trua arter og naturtyper mangler vi systematiske oversikter over hvilke tiltak som gjennomføres, og det finnes ingen kunnskapsbank over hva slags effekt tiltakene faktisk har på tilstanden. I rapporten Effektovervåking av trua arter og naturtyper har NINA, sammen med andre fagmiljøer, foreslått hvordan effekter av tiltak for truede arter og naturtyper kan overvåkes.
Formålet med dette prosjektet er å videreutvikle metodikk og dataanalyse, samt å videreføre pågående overvåking. Slik kan overvåkingen følge med på effekter av igangsatte og nye tiltak, og dokumentere om tilstanden faktisk blir bedre for artene og naturtypene over tid.
Bygger kunnskap gjennom tidsserier
– Foreløpig har overvåkingen pågått i en for kort periode til å kunne si noe om konkrete og målbare effekter av tiltakene, men arbeidet er viktig for å kunne bygge opp kunnskapsgrunnlaget. Et viktig grep for å øke kunnskapen om tiltakenes effekt er å sikre tidsserier, sier Evju.
En god, standardisert overvåking av effekter av tiltak krever langsiktig planlegging, samordning mellom ulike aktører og stabil finansiering. Forskerne anbefaler derfor at forvaltningen prioriterer å legge til rette for samordning og planlegging før tiltak gjennomføres og overvåking igangsettes.
Rapporten er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Les rapporten Effektovervåking av trua arter og naturtyper
Les mer om overvåking av effekter av tiltak for trua natur
Kontakt: Marianne Evju