En evaluering av gaupeovervåkingen i fire kommuner på Nordmøre og i Trøndelag viser at bruk av avstandskriterier kan både over- og underestimere antall familiegrupper av gaupe, men at overvåkingen påviser de fleste familiegruppene i området. Når snøforholdene var dårlige, fungerte viltkamera fint som et tillegg i overvåkingsmetodene.
Forskerne brukte flekkmønstre i pelsen til å identifisere gauper i deler av Nordmøre og Trøndelag. Denne hunngaupa ble fotografert på Tingvollhalvøya i 2021 og 2022. Foto: Viltkamera.nina.no
Gaupebestanden i Norge blir i dag overvåket gjennom en årlig registrering av familiegrupper av gaupe, det vil si hunngauper med unger. Metodene som brukes er hovedsakelig sporing på snø, bilder fra viltkamera og registrering av døde gaupeunger. Innmeldte observasjoner fra publikum er et svært viktig bidrag til overvåking.
Men finner vi alle familiegruppene ved hjelp av denne metoden?
Satte ut over 50 viltkamera
Ved hjelp av et nettverk av viltkamera har forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) siden 2021 evaluert hvor presis gaupeovervåkingen er i deler av Nordmøre og Trøndelag.
Studieområdet dekket 1 500 km² i kommunene Surnadal, Heim, Tingvoll og Sunndal. Over tre år ble det satt opp mellom 51 og 63 kamerafeller på strategisk utvalgte steder hvor gauper forventes å ferdes.
Forskerne fikk hjelp av et par eksperter fra Østerrike og Tyskland til å studere viltkamerabildene og identifiserte individuelle gauper gjennom deres unike flekkmønstre i pelsen. Deretter sammenlignet de resultatene og metoden med resultatene fra den ordinære overvåkingen, der dokumenterte observasjoner av familiegrupper grupperes med såkalte avstandskriterier.
Stemte ikke alltid overens
Første vinteren 2021/22 påviste begge metodene tre familiegrupper i studieområdet. Neste vinter fant viltkameraene to mens avstandskriteriene sa én familiegruppe i studieområdet, Mens vinteren 2023/24 anslo avstandskriteriene at det var fire familiegrupper i studieområdet, mens identifikasjon via flekkmønstre viste at det kun var tre.
– Våre funn viser at antallet familiegrupper identifisert via flekkmønstre ikke alltid stemte overens med de offisielle estimatene fra Rovdata. Bruk av avstandskriteriene førte til både over- eller underestimering av antall familiegrupper lokalt. Det dreide seg om en forskjell på én familiegruppe, forklarer John Odden, seniorforsker i NINA.
Andre studier har vist at metodikken fungerer godt på nasjonalt nivå. Lenke til nyhetssak: God gaupeovervåking i Norge
Høy tetthet av gaupe
Studier av flekkmønstre gjorde det også mulig for forskerne å telle hvor mange gauper som levde i disse områdene. Antall identifiserte gauper i studieområdet varierte mellom 11 og 19 i prosjektperioden.
Tettheten av gauper ble beregnet ved hjelp av romlig fangst-gjenfangst-metodikk, og ble estimert til 4,7 individer per 1 000 km² i 2021, 1,8 i 2022 og 3,1 individer i 2023.
– Dette er tettheter som er lavere enn mange områder i Sør-Europa, men høyere sammenlignet med mange andre områder i Norge. På Tingvollhalvøya ble tre hunngauper registrert i et område på 450 km². Dette kan tyde på at hunngaupene i området benytter små leveområder sammenlignet med hunngauper i mange andre områder i Skandinavia, forklarer Odden.
Godt samarbeid lokalt
Prosjektet har bidratt med verdifull innsikt i gaupebestanden på Nordmøre. Ved å bruke kamerafeller har overvåkingen blitt styrket, og metoden har potensial til å forbedre bestandsestimater i områder med utfordrende overvåkingsforhold.
– Vi opplever også at samarbeidet med lokale aktører har styrket tilliten til overvåkingsarbeidet i dette området, avslutter Odden.
Les hele rapporten her:
Odden, J., Thorsen, N.H., Tvete, K.O. & Bahlk, S. 2024. Intensiv overvåking av gaupe med kamerafeller på Nordmøre 2021‒2023. Sluttrapport. NINA Rapport 2537. Norsk institutt for naturforskning.
Kontaktpersoner i NINA: