I prosjektet gikk forskerne gjennom flere år med data fra GPS-merkede ørner på Fosen i Trøndelag, for å få bedre kunnskap om hvordan kongeørn beveger seg. Et hovedmål var å se om kongeørner tiltrekkes områder med husdyr.

9 merkede kongeørn

Vi skiller mellom territorielle kongeørner, som er ørner som har etablert seg i et revir med partner, og ikke-territorielle ørner, det vil si ørner som ikke holder til i et fast par og revir. I studien fulgte vi posisjonene til fire territorielle og fem ikke-territorielle individer, som ble GPS-merket på Fosen i perioden fra 2017 til 2023.

– Viktige spørsmål har vært hvordan oppfører ørnene seg gjennom året – vender de hver sommer tilbake til de samme områdene, kanskje der de ble født? Hvordan varierer tid i luften og andre bevegelser gjennom døgnet? Og hvordan påvirker tilstedeværelse og tetthet av husdyr den sesongmessige bruken av områder, sier Jennifer Stien, en av NINA-forskerne bak rapporten.

Fløy til kyst, innland og naboland

De territorielle ørnene holdt seg innenfor sine relativt små territorier gjennom hele året, i dette tilfellet på Fosenhalvøya i Trøndelag. De ikke-territorielle ørnene kunne bevege seg over store områder gjennom året, og alle var innom kyst- og innlandsområde. Noen var også innom våre naboland Sverige og Finland.

Enkelte individer fløy svært langt, fra Lebesby i Finnmark om sommeren, til Sande i Møre og Romsdal om vinteren. Andre forholdt seg til mindre områder, for eksempel mellom Vefsn i Nordland og Krokom i Jämtland i Sverige.  

(Saken fortsetter under kartet)

Daglige GPS-posisjoner viser en tydelig forskjell i områdebruk mellom fire territorielle (venstre) og fem ikke territorielle (høyre) kongeørner i perioden 2018 til 2023. Figur: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Tilbakela 23 kilometer i snitt

Selv om de ikke-territorielle ørnene kunne tilbakelegge store avstander, forflyttet de seg grovt sett mellom de samme områdene gjennom året. I snitt fløy de mindre enn 23 kilometer i rett linje per dag, men den daglige distansen varierte betydelig mellom individer.

Lengste registrerte distanse i løpet av en dag var 355 kilometer, mens på enkelte dager var ørnene mer eller mindre stasjonære. Alle vendte i løpet av året tilbake til nærområdet der de antageligvis ble født. De returnerte til det samme området på forsommeren hvert år, men tilbrakte ikke lengre perioder i disse områdene.

Daglige bevegelser for kongeørna med navnet GE08 mellom 2021 og 2023. Året 2021 er vist i grønt i 2022 og 2023 for å kunne sammenligne områdebruk. Figur: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Mest aktive på dagtid 

Alle de merkede ørnene var mest aktive og fløy de lengste distansene midt på dagen. Mellom mai og september var både territorielle og ikke-territorielle individer mest aktive mellom klokka 11:00 og 16:00. Men i juni og juli var noen individer også aktive om natten, og kunne fly mer enn 5 kilometer i løpet av 15 minutter.

Oppsøkte ikke aktivt sauebeiter eller kalvingsland når lam og reinkalver var små

Forskerne fant at ikke-territorielle individer oppholdte seg både i sauebeite og kalvingsland for rein om sommeren. Hvor mye tid de brukte i hvert område var avhengig av hvor mye sauebeite og kalvingsland det var innenfor deres områder. GPS-dataene tydet imidlertid ikke på at ørnene aktivt oppsøkte sauebeiter rett etter lammeslipp eller kalvingsland for rein i kalvingsperioden.  

–  Det var ingen tegn til at ørner oppsøkte sauebeite- og kalvingsland i større grad tidlig på året, når lam og reinkalver er små, enn senere om sommeren når de har vokst seg større. Det var heller ingen tegn til at ikke-territorielle kongeørn brukte mer tid i sauebeiteområder med mye sau enn i områder med mindre sau. Lite tydet på at ikke-territorielle kongeørner aktivt oppsøke områder med husdyr i den perioden de er lett tilgjengelige byttedyr, forklarer Stien.

GPS tilfører ny kunnskap

Studien viser at GPS-merking av kongeørn gir et unikt innblikk i kongeørnas daglige liv og bevegelsesmønster.  

– Det er godt etablert at kongeørner kan drepe både rein og sau, og at små kalver og lam er særlig utsatt for predasjon fra kongeørn. Fremtidig arbeid bør derfor fokusere på å skaffe gode estimater på omfanget av husdyrtap, og i situasjoner hvor tapene er store, finne effektive metoder for å redusere dem. Vi mener GPS-sporing av både ikke-territorielle og territorielle fugler vil bidra til dette, avslutter Stien.

Fakta om kongeørn

• Kongeørn (Aquila chrysaetos) hekker over store deler av den nordlige halvkule.
• I Norge hekker arten i skogsbygder og fjelltrakter over det meste av landet. Fjellnære skogsområder er viktige hekkehabitater.
• Vi finner den også langs kysten, og da spesielt på mange av de større øyene.
• Kongeørnen er den eneste rovfuglen i Norge med et nasjonalt overvåkingsprogram rettet mot bevaring og forvaltning av arten.
• Det er også den eneste fuglearten hvor tap som følge av predasjon gis rett til erstatning til norske husdyreiere av sau og rein.
• Hoveddelen av dietten til hekkende kongeørn er småvilt, framfor alt rype og hare, men sau og rein forekommer også i dietten i de fleste områder.  
• Sammenlignet med de andre fredede rovdyrartene er det kongeørna som har gjort mest skade på tamrein i de senere år. 

Kontaktperson:

Jennifer Stien, forsker i NINA

Lesestoff: 

• Stien, J., Mattisson, J. & Stien, A. 2025. Movement patterns and diurnal activity of golden eagles (Aquila chrysaetos) in Norway. NINA Report 2557. Norwegian Institute for Nature Research  
• Mattisson, J., Stien J., Kleven, O., Stien, A. 2022. Predasjonsstudier av kongeørn i Trøndelag. NINA Rapport 2203. Norsk institutt for naturforskning. 
• Stien J., Mattisson, J., Hansen, I., Kleven, O., Randsby, Å.T., Loe, L.E., Ropstad, E., Mysterud, A. & Stien, A. 2023. Kongeørn som skadevolder på lam på Fosen. NINA Rapport 2308. Norsk institutt for naturforskning. 
• Stien, A., Hansen, I., Langeland, K. & Tveraa, T. 2016. Kongeørn som tapsårsak for sau og lam. Tapsstudier i Rødsjø beiteområde 2014-2015. - NINA Rapport 1285. 33 s. 

• 13 februar 2025
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 3