Nyheter

 

Har forsket på alkedød

Publisert: 7. februar 2012
Tekst: Jan Arne Stokmo

Skagerrak er et viktig overvintringsområde for alker, men høsten 2007 var det noe som gikk galt og mange fugler ble funnet døde. Nå er denne uvanlige episoden belyst nærmere.

Har forsket på alkedød
Foto © Tycho Anker-Nilssen

I september og oktober 2007 ble tusenvis av døde alker skylt opp på strendene i Skagerrak og Kattegat, særlig i Indre Oslofjord, hvor mer enn 400 individer ble innsamlet. Forskerne har analysert fuglene og sett nærmere på omfanget av hendelsen. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Seabird.

– I all hovedsak var det voksne fugler som ble rammet (87 prosent), og mer enn dobbelt så mange hunner (71 prosent) som hanner, sier Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Tap av slike individer er mer alvorlig for bestandene enn tap av yngre, uerfarne fugler, som er de hyppigste ofrene ved episoder med massedød vinterstid.

Rammet stort område

Den løpende overvåkingen av hvor mange sjøfugler som driver i land rundt Nordsjøen indikerte at massedøden skjedde over et stort område. De fleste alkene som ble undersøkt tilhørte underarten som hekker i Storbritannia, på Færøyene og Island. Få, om noen, tilhørte underarten som hekker i Østersjøen, Norge og Russland. Det ble funnet 23 fugler med ring og samtlige var merket i skotske kolonier.

– Det var ingen åpenbare konsekvenser å spore for bestandsstørrelsen i disse koloniene, men på Isle of May, som er den eneste skotske kolonien hvor voksenfuglenes overlevelse overvåkes fra år til år, ble det registrert uvanlig dårlig overlevelse for alke mellom hekkesesongene 2007 og 2008, forklarer Anker-Nilssen.

Døde av sult

Alle de døde fuglene var ekstremt utmagret og hadde åpenbart omkommet av sult. Mange av de voksne var ennå i siste fase av fjærskiftet der blant annet utslitte vingefjær etter en lang hekkesesong erstattes av nye.

– I løpet av fjærskiftet mister fuglene en stund flygeevnen, og dette kan også gå ut over dykkeferdighetene under jakten på næring. Samtidig vil veksten av nye fjær øke energibehovet. Fuglene er derfor ekstra sårbare for sviktende næringstilgang tidlig på høsten, spesielt hvis de forlot hekkeplassen i dårlig kondisjon, forklarer Anker-Nilssen.

Hunnene dro først

I hekkesesongen reduseres fuglenes fettreserver, og den ennå flygeudyktige alkeungen ledsages og mates av sin far mange uker på sjøen etter at den har forlatt reiret. Hunnene kan derfor nå fram til Skagerrak raskere enn hannene, slik resultatet av undersøkelsen også antyder.

I tillegg til flere svarte furer har nebbet til en voksen alke normalt én hvit nebbfure. Blant de som omkom hadde nær en av fem fugler (18 prosent) to slike furer. Forskerne har ennå ikke noen god forklaring på det fenomenet, men mangler sammenligningsgrunnlag. Dette er første gang et stort antall alker blir undersøkt så tidlig på høsten.

Artikkelreferanse: Heubeck, M., Aarvak, T., Isaksen, K., Johnsen, A., Petersen, I.K. & Anker-Nilssen, T. 2011. Mass mortality of adult Razorbills Alca torda in the Skagerrak and North Sea area, autumn 2007. - Seabird 24: 11-32.

Les mer på www.seapop.no.

Kontaktperson i NINA:
Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: