Nyheter

 

Har fulgt fisken i Driva i 40 år

Publisert: 19. mai 2017
Tekst: Bjørg Bruset

Nå oppsummeres 40 års overvåking av laks og sjøaure i Drivavassdraget. Ungfiskundersøkelser fra 1977 og fram til nå viser at parasitten Gyrodactylus salaris ga en dramatisk nedgang i tettheten av laksunger, og det er få eller ingen tegn til økt tetthet 40 år senere.

Har fulgt fisken i Driva i 40 år
Elektrisk fiske etter ungfisk av laks og aure ved Nåhølen i Oppdal. Foto Frode Aalbu, SNO

Rapporten oppsummerer undersøkelsene av ungfisk, smolt og voksenfisk som er gjennomført i Drivavassdraget de fire siste tiårene. Sammenstillingen omfatter også vandringsstudier i Sunndalsfjorden og i Tingvollfjorden.

–Første halvdel av 1970-tallet hadde Driva fangster som var sammenliknbare med Orkla og Gaula. Fram til vassdraget ble infisert med G. salaris lå både Driva og Gaula på ti på topp lista over fangst av laks i Norge. Sammenlignet med den situasjonen er dagens laksebestand i Driva historisk lav, sier forsker i NINA Øyvind Solem.

–Vi har mye kunnskap om hvordan G. salaris påvirker laksungene. Dersom laksungene i Driva hadde utviklet større tilpasning til G. salaris i løpet av disse 40 årene, så burde vi sett en økning i antallet eldre laksunger. Undersøkelsene viser ikke en slik utvikling, sier Øyvind Solem. Solem har vært ansvarlig for overvåkingen av Driva-vassdraget de siste årene.

Ett-årig laksunge fra Driva som er strekt angrepet av G. salaris. Foto Øyvind Solem, NINA

Sårbar sjøaure

Tettheten av aureparr, ungfisk som er fra et år og oppover, har variert betydelig i løpet av perioden 1977-2015. Blant annet ble det rundt 1980 observert en kraftig nedgang i antall aureparr på de undersøkte stasjonene. En mulig forklaring på denne reduksjonen kan være at oppmerksomheten rundt 1980 i ungfiskundersøkelsene ble dreid mer over mot laks, og at det var spesielt gode laksehabitat som ble undersøkt. Endringer i fiskereglene har også gjort det vanskelig å få til presise sammenligninger.

–Ved å studere sjøaurefangst og tetthet av aureunger i perioden 2010-2015, har vi fått en klar indikasjon på et historisk lavt bestandsnivå av sjøaure, sier Øyvind Solem.

-Det ser heldigvis ut til å gå rett vei for Sunndal, mens de siste tallene for Oppdal fortsatt viser svært lave bestandstall for aureunger, utdyper Solem.

Den høyeste estimerte tettheten i senere år var i 2005 med om lag 90 individer per 100 m2. Fra 2010 til 2014 var tettheten av aure årsyngel relativt lav før det igjen ble registrert høye tettheter i 2015 og 2016. Den lave tettheten i perioden 2010-2014 har trolig en sammenheng med den lave gytebestanden sjøauren hadde i samme periode.

Se Solem, Ø., Aalbu, F., Pettersen, O. og Mo, T.A. Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2016. - NINA Kortrapport 52. 20 s. 

Elfiskestasjon ved Mjøen i Oppdal. Foto Øyvind Solem, NINA

Vandrer 600 høydemeter og 98 km

Drivavassdraget starter på Dovrefjell og renner ut i Sunndalsfjorden ved Sunndalsøra. Vassdraget er regulert gjennom Driva kraftverk. Driva er en stri elv med et gjennomsnittlig fall på 6,6 meter per kilometer, og typisk for Driva er at den hele tiden veksler mellom stryk og høler.

Driva er ett av de vassdragene i verden hvor atlantisk laks og sjøaure vandrer høyest over havet (om lag 580 m o.h.), faktisk helt opp til området mellom Magalaupet og Skoremsfossen.  Naturlig nok er det spesielt i Gråura flere krevende stryk for laks og sjøaure på tur til oppover. Total lakseførende strekning er hele 98 km.

Vassdraget har naturlige forekomster av aure, sjøaure, laks, ål, trepigget stingsild og skrubbe. I tillegg er røye, ørekyt og regnbueaure innført til vassdraget.

Driva ved Leangen i Sunndal. Foto Øyvind Solem, NINA

Grensehølen nederst i Gråura. En av de få elfiskestasjonenen det årlig fanges laksunger. Foto Øyvind Solem, NINA

Verdien av lange tidsserier

Samlerapporten omfatter undersøkelser av ungfisk, smolt og voksenfisk som er gjennomført i Drivavassdraget i løpet av de siste fire tiår. Rapporten omfatter også vandringsstudier i Sunndalsfjorden og Tingvollfjorden. Undersøkelsene er utført av en rekke institusjoner og etater, deriblant Norsk institutt for naturforskning (NINA), Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (DVF).

Forskerne har fulgt med elva i nesten 40 år, det gir en unik innsikt i bestandsutvikling over tid.

Her kan lese hele rapporten 

Solem, Ø., Bremset, G., Aronsen, T., Kraabøl, M., Olstad. K. & Aalbu, F. 2017. Fiskeundersøkelser i Drivavassdraget. Sammenstilling av resultater fra perio-den 1977-2015. NINA Rapport 1237, 108 s. 

Kontakt:

Øyvind Solem

 

Du kan lese mer om Gyrodactylus salariswww.nina.no 

 

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: