Nyheter

 

Har knekket vepsekoden

Publisert: 30. september 2014
Tekst: Camilla Næss

I 200 år har gullveps voldt ekspertene atskillig hodebry. Ved hjelp av DNA-strekkoding har vi nå fått ny og viktig innsikt i disse vakre insektenes verden.  

Har knekket vepsekoden
NINA har i løpet av de siste årene kartlagt alle norske gullveps. Det har resultert i 14 nye arter for Norge, og tre som er nye for vitenskapen. Blant annet denne, Chrysis sp., som ble funnet i en skogkant på Lade i Trondheim. Foto © Arnstein Staverløkk/N

– Gullveps, med sine skinnende og metalliske farger, er blant de vakreste insektene som finnes. Like fullt er de også blant de vanskeligste insektgruppene å artsbestemme, forteller Frode Ødegaard. Han er seniorforsker i NINA, og landets fremste ekspert på insekter.  

Gjennom et storstilt europeisk kartleggingssamarbeid har forskerne nå løftet kunnskapen om gullveps flere hakk. 

 

Strekkoder gullveps 

En dominerende gruppe av gullveps i Nord-Europa er det såkalte Chrysis ignita-komplekset, et artskompleks som består av flere grupper nært beslektede arter, som er umulig å skille fra hverandre.  Takket være DNA-strekkoding kan forskerne for første gang presentere et komplett slektstre for denne vanskelige gruppen. Innenfor entomologien er det regelrett for en revolusjon å regne. 

– DNA-strekkoding gjør det mulig å skjelne mellom arter som det ikke lar seg skille på ytre karaktertrekk. Blant annet har vi påvist at gullvepsen Omalus aeneus i realiteten er fem ulike arter, sier Ødegaard. 

Men vent nå litt, Frode. Før vi kan begi oss helt ned på artsnivå er vel en aldri så liten biologileksjon på sin plass. For hva er egentlig gullveps?


Figuren viser slektskapet mellom hovedgruppene av veps, inkludert inndelingen av broddveps (øverst), og de viktigste slektene av gullveps i Norge (nederst). Ill. Kari Sivertsen © NINA, Foto © Arnstein Staverløkk/NINA.


Vepsesystematikk

Veps er langt mer enn de gule og svarte stikkevepsene som har svermet rundt matfatet ditt i sommer. I et forsøk på å skape orden i tilværelsen, har mennesket gruppert alle levende organismer i et sinnrikt system, gruppert etter graden av slektskap. Innenfor systematikken brukes betegnelsen veps (eller årevinger) om insektordenen Hymenoptera, som i tillegg til stikkeveps blant annet omfatter bier, humler, og maur.  

Gullvepsene er en egen familie i gruppen broddvepser (på lik linje med blant annet de nevnte stikkevepsene), som deretter deles videre inn i slekter og tilslutt arter. Mange av medlemmene i gullvepsfamilien er imidlertid så like at det er umulig å se hva som er ulike arter, og hva som bare er variasjoner innenfor samme art. Det er en utfordring ekspertene har jobbet med i nærmere 200 år. Uten å lykkes. 

 

Spesialiserte parasitter

Alle gullvepser er parasitter, eller nærmere bestemt parasittoider, siden de dreper verten sin, som oftest en annen veps. Og her ligger nok noe av grunnen til at gullvepsene er så like av utseende; 

Insekter kommuniserer seg imellom ved hjelp av luktstoffer, såkalte feromoner. Antennene fungerer som et kjemisk sanseapparat, som kan oppfatte lukt på lang av stand. For å kunne lokalisere en vert og lykkes som parasitt må gullvepsen lære seg å kjenne igjen duften av sin vert. 

Etter årtusener med evolusjon vil parasittenes antenner være tunet inn mot ulike dufter, tilpasset hver sine spesifikke vepseverter. Dermed kan to gullvepser fortsatt se tilsynelatende identiske ut, men ikke lenger være i stand til å kommunisere med hverandre. De har rett og slett blitt forskjellige arter, med ulikt DNA.

 

Kartlegging og kunnskapsløft

DNA-strekkoding har også gjort det mulig å kartlegge alle norske gullvepsarter. Det har resultert i 14 nye gullvepsarter for Norge. Tre av disse er i tillegg nye for vitenskapen. Alle disse artene er presentert i Artsdatabankens nye informasjonskilde om arter; Arter på nett. 

–Fortsatt er det mye vi ikke vet. Men nå kan vi for alvor begynne å forske på gullvepsenes fascinerende univers, avslutter Ødegaard. 


Gullveps er vakre insekter, men regnes også blant de vanskeligste insektgruppene å artsbestemme. Foto © Arnstein Staverløkk/NINA 


Kontaktperson:

Frode Ødegaard, seniorforsker i NINA


Les mer om gullveps: 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: